Maimana-kelim

Maimene-kelimen er et flatvevd, florløst teppe fra nordvest i Afghanistan og hører til de mest kjente afghanske flatveven. Karakteristisk er den kraftige stammepaletten av dype rød-, brun- og indigotoner, tydelige geometriske rombe- og oktagonmønstre samt den robuste saueulla fra de nordafghanske høylandsflokkene. Den som søker en kelim med livlig tribal-utseende og hverdagsegnet veving, lander raskt på bazaren i Maimana.

Hva er en Maimene-kelim?

En Maimene-kelim er et håndvevd flatteppe uten luv og uten knuter. Mønsteret oppstår utelukkende gjennom fargede innslagstråder som i tett lerretsbinding legges mellom renningstrådene og dekker dem fullstendig. Der to fargefelt støter loddrett mot hverandre, blir den karakteristiske lille splitten av splittveven igjen. Det gjør Maimene nesten identisk på begge sider og fullt vendbar, som alle ekte kelimer.

Begrepet Maimene er en samlebetegnelse for en familie afghanske stammekelimer som handles på markedet i byen Maimana (også Maymana, Mimana). De er preget av den nomadiske livsmåten til turkmenske og usbekiske veversker som opprinnelig fremstilte flatveven til egen husholdning: som sove- og sitteunderlag, forrådssekk, salveske og veggteppe.

Opprinnelse: Faryab og bazaren i Maimana

Maimana er hovedstaden i den nordafghanske provinsen Faryab og ligger rundt 100 kilometer sør for den turkmenske grensen, ved kanten av Hindukush. Provinsen var knutepunkt på den nordlige silkeveien og senter for Karakulsau-avl. Turkmenske, usbekiske og tadsjikiske vevetradisjoner møtes her og forbinder seg med mønstrene fra naboregionene Turkmenistan og Pakistan.

Kelim-produksjonen i Faryab er belagt senest siden 1800-tallet, da byen ble samlingspunkt for nomadisk stammevare. Etter krigsårene sent på 1900-tallet stoppet den til tider nesten opp. Siden tidlig på 2000-tallet gjenopplives den via kooperativer i Mazar-i-Sharif og Maimana og står dermed i den brede tradisjonen til nomadeteppene i Sentral-Asia.

Typiske mønstre og farger

Maimene-kelimer viser et strengt geometrisk repertoar. I midtfeltet dominerer rombe- og oktagonrutenett, ofte i forskjøvede rekker, rammet av smale border med pilspiss-, S- eller krokmotiver. Utbredt er dessuten horisontale stripebånd med små romber og stiliserte dyre- eller planteformer. Blomstrete rundinger mangler nesten fullstendig, da splittveven bare tillater rette og skrå kanter.

Fargepaletten er tribal og jordnær: dypt krapprødt bestemmer ofte midtfeltet, supplert av indigo-blått, eikegallus-brunt, naturhvitt og aksenter i safrangult eller granateplegrønt. Eldre stykker er som regel farget med naturfarger fra krapp, indigo og lokale planter, nyere markedskvaliteter dels med kromfarger. Forskjellen beskriver innlegget Kjenne igjen naturfarger.

Materiale og veveteknikk

Maimene-kelimer fremstilles tradisjonelt fullstendig av saueull. Renning og mønsterdannende innslag består av den robuste høylandsulla fra Karakul- og Ghilzai-sauene, fettrik, langfibret og bæredyktig. Strengene spinnes med håndspindelen og farges før vevingen. Enklere kvaliteter bruker dels bomull til renningen, noe som gjør kelimen lettere.

Det veves i klassisk splittvev: på en horisontal vev føres den fargede innslagstråden fram og tilbake i sitt fargefelt, uten å binde nabofeltene. I motsetning til det knyttede teppet oppstår det ingen luv og ingen knutetetthet. Maimene har verken Senneh- eller Ghiordes-knuter, det er ingen mangel, men det definerende trekket ved en flatvev. Hele forløpet beskriver siden Veving i området Fremstilling. For lange splitter ved fargegrensene unngås gjennom sammenfletting av innslagene (dovetailing) eller sys sammen med nålen. Frynsene er de forlengede renningstrådene, ofte knyttet til små bundter.

Vevetetthet og kvalitet

Innslagstettheten på en Maimene-kelim er middels til grov og speiler stamme- og brukskarakteren. Typiske verdier ligger mellom 6 og 12 innslagstråder per centimeter, finere verkstedskvaliteter fra de siste tiårene faller også tettere ut. Viktigere enn det rene tallet er jevnheten i vevingen, rett slag på kantene og fastheten i veven. Høyverdige stykker føles kompakte og tunge, men lar seg lett folde.

Avgjørende er dessuten ull og farging. En topp-ull fra høylandsflokkene er fettrik og langfibret, beholder spennkraften gjennom tiår og utvikler med tiden det livlige skjæret som samlere verdsetter på eldre stykker. Naturlig farget ull viser den typiske abrash, den fine horisontale fargeoverergangen innen samme tone. Et perfekt jevnt fargebilde peker heller mot en senere, industrielt farget produksjon.

Maimene sammenlignet med andre stammekelimer

Maimene er bare ett medlem av en stor kelim-familie. Den følgende oversikten plasserer den ved siden av de viktigste andre typene den i handelen sammenlignes med.

Kelim-type	Region	Typiske trekk
Kelim Maimene	Faryab, Nord-Afghanistan	rombe- og oktagonrutenett, kraftig rødt og indigo, robust
Kelim Afghan	Vest- og Nord-Afghanistan	jordnære stormønstre, stripefelter, ofte mørkere i tonen
Kelim Fars	Sør-Persia, Ghashghai-stammer	livlige fargeblokker, stammemotiver, ofte lysere
Kelim Senneh	Vest-Iran, kurdisk	fineste veving, kurvete Boteh- og Herati-mønstre
Kelim silke	Iran, Tyrkia (manufaktur)	silkerenning og -innslag, høy glans, svært fine detaljer
Anatolisk kelim (Tyrkia)	Anatolia	Mihrab- og stjernemotiver, tydelige felt, kontrastrike border

Den som forventer den fine, kurvete karakteren til en Kelim Senneh, vil bli skuffet ved Maimene: den hører bevisst til tribal-skolen, sjarmen ligger i arkaisk klarhet. Fra den beslektede Kelim Afghan skiller den seg gjennom den livligere fargesettingen med lysende rød- og indigoflater i stedet for de mørkjordlige tonene i den sørligere Afghan-kelimen.

Hva er en Maimene-kelim verdt?

Prisen på en Maimene-kelim bestemmes av alder, størrelse, ullkvalitet, farging og bevaringstilstand. Aktuell verkstedvare fra de siste 20 årene ligger som regel i det lave til middels prissegmentet, sammenlignbart med andre afghanske stammekelimer. Eldre stykker fra tiden før krigen med håndspunnet ull og rene naturfarger kan koste et mangedobbelt, særlig ved mettet krapprødt og sjeldne mønsterkombinasjoner.

Verdifaktorer er den jevne veven uten bølger, renheten i fargene, tilstanden på frynsene og fullstendigheten i borden. Reparerte splitter, kortede ender eller skrikende etterfargede steder presser verdien. En plassering i totalmarkedet gir Hva er et teppe verdt?, om handlerutvalg og avtaleføring kjøpeveiledningen.

Hvordan kjenner man igjen en ekte Maimene-kelim?

En ekte håndvevd Maimene viser flere sammenhengende trekk. Enkeltpunkter kan imiteres, helhetsbildet sjelden.

• Ingen knuter og ingen luv: Overflaten er flat. I motsetning til persisk teppe finnes det ingen fløyelsmyk pol.
• Loddrette splitter ved fargegrenser: Det sikreste ekthetstegnet på splittveven.
• Nesten identisk mønster på begge sider: Kelimen er fullt vendbar.
• Frynser som forlengede renningstråder: Ikke påsydd, men en del av veven.
• Geometriske stammemotiver: Romber, oktagoner, krokmotiver og stripefelt i dypt rødt, indigo og naturhvitt. Blomstrete rundinger er atypiske.
• Håndspunnet ull: Uregelmessige garnsykker, synlig abrash og livlig ullglans.
• Lette uregelmessigheter i kantene: Tegn på håndverksmessig arbeid ved den enkle veven, ingen mangel.

Maskinkelimer virker derimot unaturlig jevne, har ofte et limeskikt på baksiden og viser ingen ekte splitter. En trinn-for-trinn-veiledning tilbyr Kjenne igjen orientteppe og Er teppet mitt ekte?.

Pleie

Maimene-kelimer er robuste, men tynnere enn knyttede tepper og reagerer mer ømtålig på fukt. I hverdagen er støvsuging med redusert sugekraft og avslått børstevalse nok, helst i veveretningen. Dupp små flekker med fuktig klut og mildt pH-nøytralt rensemiddel, aldri gni. Større tilsmussinger eller vannskader hører til fagrengjøring, fordi den tynne flatveven ellers blir gjennombløtt og forskyver seg.

Da kelimen er vendbar, snu den og vend den én til to ganger i året for å fordele slitasje og lysbelastning jevnt. Bruk et antiskli-underlag på glatte gulv. Detaljerte rutiner står i pleieoversikten.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen mellom en Maimene-kelim og et knyttet teppe?

En Maimene-kelim er en flatvev uten luv og uten knuter, mønsteret oppstår i splittvev. Et knyttet teppe har derimot en pol av ullknuter, er tykkere og kan bare brukes på én side. Maimene er tynnere, lettere og fullt vendbar.

Har en Maimene-kelim en knutetetthet?

Nei. En kelim har ingen knuter, derfor finnes det heller ingen knutetetthet. Vevetettheten angis via innslagstrådene per centimeter, hos Maimene mellom 6 og 12. Viktigere enn tallet er jevnhet, fasthet og ullkvalitet.

Hvordan kjenner jeg igjen en ekte Maimene-kelim?

Ekte stykker viser en flat, florløs overflate, loddrette splitter ved fargegrenser, identisk mønster på begge sider, geometriske tribal-motiver og håndspunnet ull med lett abrash. Frynsene er forlengede renningstråder. Maskinvare virker unaturlig jevn og har ofte en baksidebelegg.

Egner Maimene-kelimer seg til sterkt brukte rom?

Ja. Den robuste høylandsulla og den tette splittveven gjør dem egnet for boligrom, spisestuer og ganger. Da de er vendbare, kan slitasje og lys fordeles jevnt gjennom regelmessig snuing.

Hva koster en Maimene-kelim?

Nyere verkstedskvaliteter ligger som regel i det lave til middels prissegmentet, tydelig rimeligere enn finere by-kelimer som Senneh. Eldre stykker med naturfarger og håndspunnet ull kan oppnå et mangedobbelt.

Hvordan pleier jeg en Maimene-kelim riktig?

Støvsug i veveretningen, med redusert sugekraft og uten børstevalse. Dupp flekker med rent vann eller mildt rensemiddel, ikke gni. Vannskader til fagrengjøring. Vend kelimen én til to ganger i året, bruk antiskli-underlag på glatte gulv.

Er Maimene-kelimer av rein ull?

Tradisjonelt ja: renning og innslag av saueull fra høylandsflokkene. Noen enklere markedskvaliteter bruker bomull til renningen, noe som gjør kelimen lettere og glattere. Rene ullkvaliteter er mer robuste.