Gjenkjenne naturfarger
Naturfarging er i dag et premiumkjennetegn på orienttepper. I mange tilfeller ser den ut som kjemisk farging, men eldes helt annerledes. Den som vil se forskjellen, undersøker fire punkter. Denne siden fører deg gjennom testene.
#Test 1: patinaforløpet ved knuteroten
Den mest pålitelige testen, fordi den bare fungerer på ekte naturfarginger. Trykk luven fra hverandre på et kraftig farget punkt, så du ser knuteroten, altså stedet der knuten sitter fast i grunnvevet.
Ved naturfarging er fargen ved roten oftest dypere og mer mettet enn ved luvspissen. Grunnen: luvspissen har i tiår vært utsatt for lys og er bleknet. Roten har vært beskyttet og beholder den opprinnelige pigmenteringen.
Ved kjemisk farging er fargen fra rot til spiss nesten identisk. Syntetiske syrefarger er mer lysekte og blekner nesten ikke, så det oppstår ikke noe patinaforløp.
Testen fungerer særlig godt på tepper som har vært i bruk i over 20 år. På svært unge stykker (under 5 år) er effekten for svak til at den kan avleses pålitelig.
#Test 2: gnitest med fuktig klut
En annen, mindre pålitelig test. Fukt en hvit klut med kaldt vann og gni kraftig over et sterkt farget punkt.
Naturfarging avgir sjelden farge, fordi fargeprosessen omfatter flere bad, og pigmentene er fast bundet til ullen. Visse svært gamle naturfarginger kan gi lette spor, framfor alt krapp.
Tidlig anilinfarging (1880- til 1920-årene) gir tydelige fargespor, framfor alt ved lilla og røde toner. Viser teppet ditt lillastikk og avgir farge ved gnitesten, er det sannsynligvis tidlig anilinfarging.
Moderne syntetiske syrefarger er lysekte og gnistesterke. De avgir ingenting, verken ved naturfarging eller ved kjemisk farging. I det tilfellet hjelper testen ikke videre.
Viktig: denne testen gir ikke noe positivt bevis for naturfarging. Den kan bare utelukke tidlig anilin.
#Test 3: lysskift-optikk
Naturfarget ull endrer uttrykket sitt mer med lyset enn kjemisk farget. Se på en bord først i kjølig dagslys (fra nord), deretter i varmt kveldslys.
Naturkrapp virker i kjølig lys snarere kjølig rødbrunt, i varmt lys varmt oransje-rødt. Indigoblått virker i dagslys klart dypblått, i kveldslys mykere og lillastikkende. Valnøttbrunt virker i dagslys jordaktig, i kveldslys varmt og honningfarget.
Kjemiske syrefarger er vesentlig mer konstante. De viser fargekarakteren uavhengig av lysinnfall, noe som teknisk kan være en fordel, men berøver teppet liv.
Testen fungerer best med flere fargeflater ved siden av hverandre, fordi du der kan sammenligne de forskjellige reaksjonene.
#Test 4: abrasj og inkonsistens
Naturfarging gir alltid lette chargevariasjoner. Effekten er abrasj, altså fine stripete overganger i en ellers ensartet flate. Viser et teppe fullkomment ensartede fargeflater uten noen abrasj overhodet, er sannsynligheten høy for kjemisk farging.
Omvendt: tydelig synlig abrasj tyder sterkt på naturfarging. Testen er ikke absolutt, men som bekreftelse av de andre testene svært nyttig.
Til endelig sikkerhet: laboratorietester for anilin eller bestemte syntetiske pigmenter er mulige via sertifiserte tekstilteknologiske institutter. Undersøkelsen koster 80 til 250 euro per prøve og er fornuftig ved verdifulle stykker der fargingen er verdiavgjørende.
For hjemmebruk rekker de første fire testene i nesten alle tilfeller til å gjøre en pålitelig vurdering.