Veving
Vevde tepper har ingen luv. Renning og innslag danner hele overflaten, og derfor er de brukbare på begge sider og som regel tynnere enn et knyttet teppe. Denne siden viser forskjellen mellom håndvevd og maskinvevd og hvilke stilarter du finner i hver kategori.
#Hva veving betyr i teppeproduksjonen
Ved veving flettes renning og innslag fast sammen. Uten knuter, uten luv. Overflaten er flat, identisk på begge sider og tydelig lavere i høyden enn hos et knyttet teppe. Vevde tepper passer godt i rom der man ønsker seg et tynt, flatt teppe: entreer, kjøkken og mer moderne boligstiler med tregulv eller betong. De er som regel rimeligere å produsere enn knyttede tepper, fordi metoden går raskere og binder mindre materiale.
#Kelim, sumak og andre håndveveteknikker
Det mest kjente håndvevde teppet er kelimen. Her dannes mønsteret av innslagstråder i ulike farger som hver bare løper over et avgrenset mønsterparti. Der to farger møtes, oppstår de karakteristiske slissene som gir kelimen sin synlige struktur. Sumak er en beslektet teknikk der innslagstrådene vikles rundt renningen, slik at det oppstår en relieffaktig overflate. Sumak er mer robust enn kelim og brukes ofte til funksjonelle stykker som sadeltepper. Begge teknikkene er dokumentert i flere årtusener i nomadekulturene i Anatolia, Kaukasus og Persia.
#Wilton og Axminster, den maskinelle siden
På 1800-tallet ble veveteknikken industrialisert. Wilton-vevstolen, oppkalt etter den engelske byen der den ble utviklet, kan veve luvtepper maskinelt. I motsetning til rent vevde tepper oppstår luven her gjennom innarbeidede løkker som senere kan skjæres opp. Axminster-vevstolen, også fra England, tillater mer komplekse mønstre med flere farger og brukes i dag særlig til hotelltepper og store flater. Begge metodene produserer tepper som er tydelig jevnere enn håndvevde eller knyttede stykker. Levetiden ligger ved moderat bruk mellom ti og tjuefem år.
#Slik skiller du håndvevd fra maskinvevd
Snu teppet rundt. På et håndvevd stykke ser du små uregelmessigheter i vevestrukturen. Litt forskjøvne innslagstråder, minimale størrelsesavvik, enkelte knuter eller skjøter. Frynsene er forlengelsen av renningstrådene og dermed uadskillelig forbundet med teppet. Hos maskinvarer er strukturen helt jevn, kantene er ofte forsynt med en maskinell søm, og frynsene kan være sydd eller limt på i ettertid. En tilleggstest: på en håndvevd kelim ser du mønsteret helt likt på begge sider. På et maskinvevd teppe med luvsjikt skiller en tydelig forside seg fra baksiden.
Les videre
Produksjon av orienttepper
Hvordan ull, silke og plantefarger blir til et håndknyttet kunstverk, trinn for trinn.
LesMaterialer for orienttepper
Ull, silke, bomull, jute og syntet. Hva hver fiber kjennetegnes ved, hva den egner seg til, og hvordan den føles.
LesGjenkjenne orienttepper
De viktigste sjekkpunktene for å skille et ekte håndknyttet orientteppe fra etterligninger.
Les