Hatchlu
Hatchlu-tepper er tradisjonelle turkmenske tepper i korsform, som ble brukt som teltdørforheng.
- Region
- Afghanistan
- Kategori
- Nomadetepper
- Produksjon
- Håndknyttet
- Knutetetthet
- 80 000 – 180 000 knuter/m²
Faktaark
- Produksjon
- Håndknyttet
- Opprinnelse
- Turkmenistan, turkmenske stammer
- Luvmateriale
- Ull på ull
- Knutetetthet
- 80 000 – 180 000 knuter/m²
- Særtrekk
- Korsform, gül-motiver, dyprød bunn




Foto: Morgenland Tepper
Hatschlu er den mest umiskjennelige særformen blant de turkmenske knyttingene: et teppe hvis felt deles av et stort kors i fire rektangulære felt. Opprinnelig tjente det ikke som gulvteppe, men som dørbehengsteppe foran inngangen til jurten, og derfor kalles det i fagspråket også Ensi. Hatschlu ble knyttet av turkmenske stammer, i dag fremfor alt av Ersari nord i Afghanistan. Innenfor nomadeteppene danner det en egen, lett gjenkjennelig gruppe.
Hva er et Hatschlu-teppe?
Et Hatschlu er et håndknyttet turkmensk teppe med korsformet delt felt. Ordet utledes av det turkmenske begrepet for kors og beskriver dermed det pregende utformingstrekket. De fire feltene skilles av brede bjelker som danner korset, og er hver fylt med småskala, ofte stearinformede motiver. Hatschlu hører til familien av turkmenske knyttinger og er nært beslektet med Turkaman og det etter handelsplassen oppkalte Buchara, men skiller seg fra disse gjennom korsdelingen i stedet for jevne Gül-rader.
I motsetning til bønneteppet, som viser en enkelt Mihrab-nisje, deler Hatschlu feltet i fire deler. Øverst finnes ofte et tverrgående bånd med kamlignende motiver, som ofte tolkes som en stilisert terskel eller som en henvisning til bønnefunksjonen. Ekte dørbehengstepper gjenkjennes av og til på spor av festet på øvre kant.
Opprinnelse
Stammelandet til turkmenerne ligger i Turkmenistan og i de tilgrensende steppene og oasene i Sentral-Asia. Der levde de turkmenske stammene gjennom århundrer som husdyroppdrettere i jurter, hvis inngang ble lukket av et tekstilt behengstykke. Fra denne praktiske funksjonen utviklet seg Hatschlu som en egen teppeform med fast billedordning. Som hele den turkmenske bestanden var det samtidig bruksgods og uttrykk for stammetilhørighet.
Etter den russiske erobringen av Sentral-Asia og den senere sovjetiseringen forskjøv produksjonen seg sterkt. Mange turkmenske familier, fremfor alt Ersari, bosatte seg sør for Amu-Darja i Nord-Afghanistan. Fra dette miljøet stammer de fleste Hatschlu som handles i dag, ofte fra samme region som Akhche og Khal Mohammadi. Ettersom dørbehengstykket ikke lenger har noen praktisk funksjon i moderne bolig, knyttes mønsteret i dag overveiende som dekorativt veggbeheng eller gulvteppe.
Mønster og farger
Det pregende elementet er korset som deler feltet i fire omtrent like store rektangler. De enkelte feltene er fylt med rader av små, stearin- eller treaktige motiver som tolkes som stiliserte livstrær. I delebjelker og border opptrer geometriske og stiliserte florale ornamenter samt av og til små Gül, som belegger den turkmenske opprinnelsen. Det øvre tverrbåndet med kamformede takker danner en optisk avslutning. Mer om betydningen av disse motivene står i symboloversikten.
Fargesettingen følger den turkmenske kanon: en dyp rødbrun til auberginerødt som grunn, dertil aksenter i mørkeblått, antrasitt, sort og elfenben. Denne jordnære, dekkede paletten oppstår tradisjonelt av naturfarger, fremfor alt krapp for rødtonene og indigo for de mørke områdene. Mer om fargestoffene står under teppefarger.
Materiale og knytteteknikk
Hatschlu-tepper består fullstendig av saueull, både i luven og i renning og innslag. Ullen stammer fra stammenes flokker, er fettholdig, robust og egnet for det rå steppeklimaet. Fargingen skjedde historisk med plantefarger, noe som forklarer den karakteristiske, lett skiftende fargetonen. Mer om fibrene står under materialer og saueull.
Hatschlu knyttes overveiende med den asymmetriske knuten, også kalt persisk eller åpen knute, som muliggjør den fine tegningen av de småskala feltene og som tilsvarer byggemåten til de klassiske turkmenske stykkene. Hvordan knutearter skiller seg, forklarer bidraget om knutearter; hele forløpet fra spinning til klipping står under fremstilling. Luven er kort til middels lang klippet. Vevkantene er omslynget med farget ull, ved endene avslutter teppet ofte med en smal kelimstripe.
Knutetetthet og kvalitet
Hatschlu-tepper hører til de middels til fint knyttede nomadeteppene. Knutetettheten ligger typisk mellom omtrent 80 000 og 180 000 knuter per kvadratmeter. En høyere tetthet tillater den presise tegningen av de stearinformede feltene og delebjelken og skiller fine stykker fra grovere handelskvaliteter. Hvordan knutetettheten påvirker kvalitet og pris, behandler den egne veilederen.
Et godt stykke gjenkjennes på et klart tegnet, symmetrisk kors, skarpt avsatte felt og en mettet, ikke grell rødbrun. Den følgende oversikten plasserer Hatschlu i den turkmenske familien.
| Type | Stamme / Region | Typiske kjennetegn |
|---|---|---|
| Ersari-Hatschlu | Ersari, Nord-Afghanistan | kraftige farger, store formater, vanligste type |
| Tekke-Hatschlu | Tekke, historisk Turkmenistan | finere, småskala felt, sjeldnere |
| Yomut-Hatschlu | Yomut, kaspisk omland | trinnvise motiver, selvstendig bord |
| Turkaman | turkmensk (samlebegrep) | jevne Gül-rader i stedet for korsdeling |
| Buchara | turkmensk, handelsnavn | oktogonale Gül-rader på dyprød grunn |
| Khal Mohammadi | Nord-Afghanistan | tette Gül-rader, særlig dyp rødbrun |
Hva er et Hatschlu-teppe verdt?
Verdien av et Hatschlu avhenger av alder, stamme, tilstand, størrelse, knutetetthet og farging. Antikke turkmenske dørbehengstepper med naturfarging er sjeldne og særlig ettertraktet av samlere, da de dokumenterer det opprinnelige funksjonsstykket. Moderne afghanske Hatschlu fra Ersari-tradisjonen er rimeligere og handles fremfor alt som dekorative stykker. Hvorfor ekte knyttinger har sin pris, forklarer bidraget Hvorfor ekte tepper er dyre.
Ettersom Hatschlu forekommer sjeldnere enn andre turkmenske typer, lønner det seg med en nøyaktig prøving. For plasseringen hjelper verdifulle persiske tepper gjenkjenne som metodisk orientering, verdioversikten samt kjøpsveiledningen.
Hvordan gjenkjenner man et ekte Hatschlu-teppe?
Typiske tegn på et ekte turkmensk Hatschlu er:
- Korsformet delt felt: Et stort kors deler feltet i fire rektangler, det sentrale gjenkjennelsesmerket.
- Ull på ull: Renning, innslag og luv består av saueull, ofte med skiftende naturfarging.
- Asymmetrisk knute: Det turkmenske Hatschlu bruker overveiende den persiske, åpne knuten, avlesbar på den tette baksiden.
- Stearinformede feltmotiver: Rader av stiliserte livstrær fyller de fire feltene.
- Dyp rødbrun til auberginerødt som grunnfarge, supplert av antrasitt, blått og elfenben.
- Tverrbånd ved øvre ende med kamlignende takker, ved ekte dørbehengstykker av og til spor av festet.
Ettersom Hatschlu-mønsteret i dag overveiende knyttes etter dekorativt, bør feltdeling, materiale, bakside og farging vurderes samlet. En trinn-for-trinn-veiledning gir Er teppet mitt ekte?, ved den regionale tilordningen hjelper Opprinnelse gjenkjenne.
Pleie
Takket være den robuste ullen er Hatschlu lett å pleie. Brukes det som gulvteppe, rekker regelmessig støvsuging i luvretning og av og til profesjonell rengjøring. Som veggbeheng bør det av og til støvsuges og beskyttes mot vedvarende direkte sol, da det dype rødt ellers falmer. Ta flekker straks opp med rent vann, uten å gni, slik at naturfargene ikke renner. Utførlige tips står i pleieoversikten og under ullteppe rengjøre.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr navnet Hatschlu?
Navnet utledes av det turkmenske begrepet for kors og beskriver det korsformet delte feltet som kjennetegner denne teppetypen. I handelen kalles det også Ensi, noe som viser til den opprinnelige funksjonen som dørbehengstykke til jurten.
Hva ble et Hatschlu opprinnelig brukt til?
Hatschlu tjente som dørbehengstykke foran inngangen til den turkmenske jurten og beskyttet mot vind, kulde og støv. I moderne bolig har denne funksjonen ingen betydning lenger, og derfor knyttes mønsteret i dag som dekorativt veggbeheng eller som gulvteppe.
Hva skiller et Hatschlu fra et Buchara eller Turkaman?
Hatschlu deler feltet med et stort kors i fire felt, mens Buchara og Turkaman viser jevne rader av oktogonale Gül. Alle tre stammer fra den turkmenske tradisjonen og deler farge, materiale og knutetype.
Er et Hatschlu et bønneteppe?
Hatschlu er først og fremst et dørbehengstykke. Det øvre tverrbåndet med kamformede takker tolkes av og til som henvisning til en bønnefunksjon, men i motsetning til det klassiske bønneteppet med en enkelt Mihrab-nisje viser Hatschlu en firedeling av feltet.
Hvilken knute bruker et Hatschlu-teppe?
Det turkmenske Hatschlu knyttes overveiende med den asymmetriske knuten, også kalt persisk eller åpen knute. Denne fine knutetypen tillater den presise tegningen av de småskala feltene. Mer om dette under knutearter.
Hvordan pleier jeg et Hatschlu-teppe riktig?
Som gulvteppe rekker regelmessig støvsuging i luvretning og profesjonell rengjøring hvert par år. Som veggbeheng støvsug av og til og beskytt mot direkte sol. Ta flekker straks opp med rent vann, uten å gni.
Beslektede stilarter
Khal Mohammadi
Khal Mohammadi er de mest kjente afghanske teppene med dyprød bunn og karakteristiske geometriske gül-motiver.
Buchara
Buchara-tepper er turkmenske tepper med rød bunn og oktagonale gül-medaljonger satt opp i rekker.
Turkmensk
Turkmenske tepper kjennes på sine oktagonale gül-medaljonger satt opp i rekker mot rød bunn.


