Bidjar

Bidjar-tepper er håndknyttede persiske tepper fra det kurdisk pregede nordvest-Iran, og regnes som de fasteste og tyngste orientteppene overhodet. I handelen bærer de derfor tilnavnet jernteppe. Sin ekstreme tetthet skylder de en egenartet vevteknikk, som i denne formen ikke brukes noe annet sted i Persia. Den som søker et teppe som varer i generasjoner og knapt gir etter selv under den hardeste belastningen, finner i Bidjar kanskje det mest holdbare stykket av håndverksmessig knyttekunst Orienten har frembrakt.

Hva er et Bidjar-teppe?

En Bidjar er et håndknyttet teppe fra byen Bidjar og de omkringliggende landsbyene i den iranske provinsen Kordestan. Karakteristiske er den usedvanlige fastheten, den høye vekten, geometrisk pregede mønstre som det gjennomgående herati-motivet og den symmetriske tyrkiske knuten på en som oftest bomullsrenning. Det egentlige særtrekket er imidlertid ikke mønsteret, men byggemåten: Bidjar-tepper slås så tett og veves under så sterk spenning at et stykke blir tydelig tyngre enn et like stort teppe av annen proveniens.

Bidjar-tepper knyttes av kurdiske knytterinner, hvis håndverksmessige tradisjon har preget det geometriske formspråket og den robuste konstruksjonen i generasjoner. Bidjar hører dermed til familien av vestiranske-kurdiske tepper, som også omfatter proveniens som Koliai eller Senneh.

Opprinnelse: byen Bidjar og provinsen Kordestan

Bidjar ligger i det nordvestlige Iran i provinsen Kordestan, i en høytliggende, røff fjellregion nær grensen mot Irak. Byen har vært et betydelig senter for teppeknytting i århundrer og har fremfor alt gjort seg et navn med sine særlig robuste og langlivede tepper. Det omkringliggende knytteområdet er bebodd av kurdiske stammer, hvis håndverkstradisjoner har preget de karakteristiske kjennetegnene ved Bidjar.

Den kommersielle betydningen av Bidjar vokste fremfor alt på 1800-tallet, da de faste, geometrisk tegnede teppene i regionen via de nordvestpersiske handelsrutene også nådde vestlige markeder. Innenfor området har det utviklet seg flere proveniens med egen profil, deriblant Bidjar Bukan, Bidjar Takab og Bidjar Zanjan, som hver står for lett avvikende mønstre, formater og kvalitetsgrader. Stilistisk og geografisk står Bidjar nær det tilstøtende kurdisk pregede Hamadan-området, men skiller seg tydelig fra dets lettere landsbytepper ved sin ekstreme tetthet.

Mønstre og farger

Bidjar-tepper er overveiende geometrisk tegnet. Mest utbredt er det gjennomgående herati-mønsteret, et over hele feltet rasteret motiv av en liten blomsterrosett, innrammet av fire bøyde, fiskelignende blader. Disse karakteristiske fiskebeinformene gir mønsteret på persisk navnet Mahi, altså fisk. Ved siden av forekommer medaljongkomposisjoner, palmetter, rosetter og av og til stiliserte dyrefigurer. Midtfeltet holdes etter utkast ensfarget eller fylles tett med et gjentagende mønster, og borden består som oftest av flere smale bånd med geometriske ornamenter.

Fargepaletten er heller dempet og jordnær. Dypt indigoblått, et mettet rødt fra krapp og varme brune toner dominerer, supplert av aksenter i elfenben, grønt eller gull. Eldre Bidjar-tepper viser den rolige, harmoniske virkningen av plantefarging, ofte med fine fargeoverganger. Samlet sett virker Bidjar dermed mer alvorlig og tilbakeholden enn de lysende florale manufakturteppene fra Keschan eller Ghom.

Materiale og knytteteknikk

Bidjar knyttes med den symmetriske tyrkiske knuten, også kalt Gördes-knute. Denne faste bindingen som fullstendig slynger om begge renningstrådene, passer til det geometriske formspråket og er utbredt i hele det kurdisk pregede nordvest-Iran. Dermed skiller Bidjar seg fra de fleste sentral- og østpersiske proveniensene som Sarough eller Mashhad, som bruker den asymmetriske Senneh-knuten. Hvordan de to grunnknutene skiller seg, forklarer essayet om knutetyper.

Som luvgarn tjener høykvalitativ, slitesterk skurull fra regionen. Det er påfallende at hos Bidjar består også innslagstrådene ofte av ull, mens renningen tradisjonelt lages av bomull, sjeldnere likeledes av ull. Den egentlige forskjellen gjør imidlertid vevmetoden: Innslagstrådene trekkes inn under sterk strekk og slås usedvanlig fast mot knuterekkene med et tungt, kamlignende verktøy. Tradisjonelt ble teppet holdt fuktig under arbeidet, slik at fibrene svellet opp ved tørkingen og trakk seg ytterligere sammen. Denne fuktige bankingen er hemmeligheten bak den enorme fortettingen og dermed bak den karakteristiske stivheten og den høye vekten i Bidjar.

Knutetetthet og kvalitet

Knutetettheten i en Bidjar ligger som oftest mellom 160 000 og 400 000 knuter per kvadratmeter. Avgjørende for den berømte fastheten er imidlertid ikke det rene knuteantallet alene, men kombinasjonen av tett knytning og ekstremt fast slått innslag. En Bidjar kan per flate veie det flerdoble av et sammenlignbart landsbyteppe, og nettopp denne vekten er i handelen et viktig ekthets- og kvalitetstegn. Hvordan knutetettheten påvirker kvalitet og pris og hvorfor den alltid skal leses i sammenheng med materiale og byggemåte, behandler det egne essayet.

På grunn av den tette, faste strukturen lar Bidjar-tepper seg knapt bøye eller rulle. En ekte Bidjar føles brett-lignende stiv og fjærer synlig tilbake etter rulling. Denne egenskapen er ønsket og gjør teppet nesten uoppslitelig. Den som vil vurdere kvalitet, ser ved siden av vekten på en jevn, svært fast bakside, mettet fargebilde fra naturfarging og tilstanden på luv og kanter.

Bidjar og beslektede proveniens sammenlignet

Proveniens	Forhold til Bidjar	Typiske kjennetegn
Bidjar	overbegrep og hovedsted	ekstremt tett og tungt, geometrisk, jernteppe
Bidjar Bukan	proveniens i området	finere tegning, kurdisk tradisjon
Bidjar Takab	proveniens i området	robust kvalitet, geometriske mønstre
Bidjar Zanjan	tilstøtende område	beslektet stil, ofte noe lettere
Hamadan	tilstøtende knytteregion	lettere landsbytepper, enkeltinnslag
Senneh	kurdisk nabolagsproveniens	svært fin, flat, fin Senneh-knute
Indo-Bidjar	indisk etterligning	samme design, lavere vekt, mindre fast

Hva er et Bidjar-teppe verdt?

Verdien av en Bidjar avhenger fremfor alt av alder, tilstand, størrelse, ullkvalitet, farging, tetthet og presis proveniens. På grunn av sin enorme holdbarhet regnes godt bevarte Bidjar-tepper som verdistabile stykker, og mange eksemplarer fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er i dag fortsatt i utmerket stand. Produksjonen av ekte Bidjar-tepper i den opprinnelige, svært krevende teknikken har gått ned de siste tiårene, noe som gjør autentiske eldre stykker stadig mer ettertraktede.

Indiske etterligninger som Indo-Bidjar overtar designet, men oppnår sjelden samme tetthet og fasthet og ligger tilsvarende lavere i pris. For en fundert vurdering lønner det seg å se på oversikten om teppeverdi, veiledningen Verdifulle persiske tepper kjenne igjen og den allmenne kjøpsrådgivningen. Hvorfor naturfargingen spiller en stor rolle her, forklarer bidraget som behandler gamle tepper og deres verdiutvikling.

Hvordan kjenner man igjen et ekte Bidjar-teppe?

Typiske tegn på en ekte Bidjar er:

• Høy vekt og stivhet: En ekte Bidjar føles brett-lignende fast og er tydelig tyngre enn et like stort teppe av annen opprinnelse.
• Symmetrisk tyrkisk knute: Knyttet med Gördes-knuten, som viser seg på den svært faste, jevne bindingen på baksiden.
• Ekstremt tett, hard bakside: Knuterekkene sitter usedvanlig tett, baksiden lar seg knapt trykkes inn.
• Geometriske mønstre, ofte det gjennomgående herati- eller Mahi-motivet med sine fiskebeinblader.
• Dempede, jordnære naturfarger fra indigoblått, krapprødt og brune toner i stedet for grelle, brokete toner.
• Innslagstråder av ull i mange eldre stykker, noe som forsterker fastheten ytterligere.
• Frynser som forlenget renning, ikke ettersydd.

En trinnvis veiledning til prøving gir bidraget Er teppet mitt ekte?. Om fargene er naturlige eller kjemiske, kan vurderes med det tilhørende essayet. Den som prøver et stykke i Bidjar-stil, bør tenke på at etterligninger fra India overtar mønsteret, men som oftest ikke når den karakteristiske vekten.

Pleie

Til tross for sin hardhet trenger også Bidjar pleie. På grunn av den faste strukturen bør den helst ikke rulles tett eller bøyes, ettersom den tette bindingen tåler trykk godt, men skarp bøying kan belaste renningen. Regelmessig støvsuging i luvretningen og av og til profesjonell rens bevarer farge og substans. Tørk flekker straks opp fra utsiden inn med rent vann, uten å gni. Lang direkte sollys lar også mettede naturfarger blekes. Utførlige tips står i pleieoversikten og i veiledningen Ullteppe rengjøre.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er en Bidjar så tung?

Den høye vekten oppstår gjennom den særegne vevteknikken: Innslagstrådene trekkes inn under sterk strekk og slås usedvanlig fast mot knuterekkene, tradisjonelt i fuktig tilstand. Ved tørkingen trekker fibrene seg ytterligere sammen, slik at teppet blir ekstremt fortettet. Dermed veier en Bidjar per flate tydelig mer enn andre persiske tepper.

Hvorfor kalles Bidjar jernteppe?

Tilnavnet jernteppe viser til den usedvanlige fastheten og den høye vekten. Gjennom de sterkt spente innslagstrådene og den tette knytningen oppstår en vev så stiv at den nesten føles brett-lignende og bare med vanskelighet lar seg rulle. Denne hardheten gjør Bidjar til et av de mest holdbare orientteppene overhodet.

Hva er forskjellen mellom Bidjar og Hamadan?

Begge stammer fra det kurdisk pregede nordvest-Iran og bruker den tyrkiske knuten, men Bidjar er betydelig tettere, fastere og tyngre. Hamadan er et lettere landsbyteppe med enkeltinnslag-struktur, mens Bidjar gjennom sin krevende fuktige banking får sin berømte stivhet og blir tydelig mer robust.

Er alle Bidjar-tepper like robuste?

Ekte Bidjar-tepper fra opprinnelsesregionen er gjennomgående svært faste og tunge. Indiske etterligninger som Indo-Bidjar overtar riktignok designet, men oppnår som oftest ikke samme tetthet og fasthet, fordi den tradisjonelle fuktige bankingen er vanskelig å reprodusere. Vekten er derfor et godt skille.

Egner en Bidjar seg for sterkt trafikkerte områder?

Ja, i særlig grad. På grunn av sin ekstreme slitestyrke er Bidjar ideell for sterkt belastede områder som inngangshaller, stuer, spisestuer eller forretningslokaler. Den hører til de mest langlivede persiske teppene og overlever tiår med daglig bruk.

Hvordan pleier jeg et Bidjar-teppe riktig?

Regelmessig støvsuging i luvretningen og en profesjonell rens hvert par år er nok. På grunn av den faste strukturen bør teppet ikke bøyes skarpt. Tørk flekker straks opp med rent vann, uten å gni, og unngå lang direkte sollys. Den robuste byggemåten gjør Bidjar særlig ukomplisert i hverdagen.