Turkmensk

Turkaman-tepper er fellesbetegnelsen på knytningene fra de turkmenske stammene, der kjennetegnet er de radvis plasserte gül-medaljongene på dyprød bunn. Navnet er avledet fra turkmenerne, et folk som gjennom århundrer levde som husdyrholdere i steppene og ørkenrandsonene i Sentral-Asia. I dag stammer hoveddelen av Turkaman-teppene i handelen fra det nordlige Afghanistan, der turkmenske stammer som Ersari fører videre det gamle mønsterspråket. Innenfor nomadeteppene utgjør de en sluttet, strengt geometrisk familie.

Hva er et Turkaman-teppe?

Et Turkaman er et håndknyttet stammeteppe der feltet inndeles av regelmessige rader med oktogonale eller trinnvise gül-medaljonger. Turkaman er ikke én enkelt stil, men en samlebetegnelse for produktene fra flere turkmenske stammer, blant dem Tekke, Salor, Ersari og Yomut. Karakteristisk er det dyprøde til rødbrune grunnfeltet, den strenge rapportordningen og en kort klippet ullluv. Nært beslektet er det handelsplassoppkalte Buchara og det turkmenske dørteppet Hatschlu.

Mer nøyaktig dreier det seg om en gruppe beslektede knytninger som først og fremst skiller seg ved formen på gülen. Hver stamme bruker sin egen variant, og kjennere kan derfor lese ut herkomsten av medaljongen. De fineste historiske stykkene stammer fra Tekke og de i dag sjeldne Salor, mens markedets mer robuste, store formater for det meste kommer fra Ersari.

Herkomst

Turkmenernes stammeland ligger i Turkmenistan og de tilstøtende steppene i Sentral-Asia, særlig rundt Karakum-ørkenen og langs Amu-Darja. Her oppsto gjennom århundrer de klassiske stammeteppene, taskene og teltbåndene, som samtidig var bruksgjenstander, medgift og kjennemerke på stammetilhørighet. Det strenge, repeterende bildspråket i gülen hører til de eldste sammenhengende billedtradisjonene i orientteppet.

Etter den russiske erobringen av Sentral-Asia på 1800-tallet og den senere sovjetiseringen flyttet bosetning og produksjon seg sterkt. Mange turkmenske familier, særlig Ersari, slo seg ned sør for Amu-Darja i Nord-Afghanistan. Av denne forskyvningen forklares det at handelen i dag under navnet Turkaman først og fremst fører afghanske knytninger fra de nordlige provinsene, eksempelvis fra området rundt Akhche og Mazar-i-Sharif. Beslektede herkomster som det dyprøde Khal Mohammadi og det vaskede Ariana kommer fra det samme miljøet. De persisk pregede stammeteppene i grensetraktene behandles separat under Balutsj.

Mønstre og farger

Det pregende elementet i et Turkaman er gülen, en for det meste oktogonal eller trinnvis medaljong som er fordelt i regelmessige rader over hele feltet. Gülene er forbundet med et fint linjegitter og ledsages av mindre sekundærmotiver, såkalte bigül. Denne strenge rapportordningen gir Turkaman dets rolige, nesten meditative karakter. Begrepet gül blir ofte tolket som rose, men fungerer fremfor alt som stammevåpen: hver gruppe har sin egen form. Slik er Tekke-gülen rund og kompakt, Salor-gülen kantet og detaljrik, Ersari-gülen større og mindre stramt radet.

Fargepaletten domineres av en dyp rød til rødbrun, som gir Turkaman dets varme helhetsuttrykk. I tillegg kommer mørkeblått, sort, elfenben og sparsomme aksenter i hvitt og gult, som tegner gül og linjegitter klart. Ved siden av stjerner og ruter opptrer stiliserte dyre- og plantemotiver. Borden består av flere smale bånd med geometriske motiver. Mer om symbolikken står i symboloversikten, bakgrunnen for fargestoffene under teppefarger.

Materiale og knyteteknikk

Tradisjonelle Turkaman-tepper består fullt ut av saueull, både i luven og i renning og innslag. Ullen kommer fra egne flokker og er robust, fettrik og glansfull. Historisk ble det farget med naturfarger, særlig krapp for de karakteristiske rødtonene og indigo for de mørke aksentene. Mer om fibrene står under materialer og klippeull.

Turkaman knyttes overveiende med den asymmetriske knuten, også kalt persisk eller åpen knute. Denne fine knutetypen tillater den høye tettheten og presisjonen som de småskala gül-radene krever, og samsvarer med byggemåten i de klassiske turkmenske stykkene. Hvordan knutene skiller seg, forklares i artikkelen om knutetyper; hele forløpet fra spinning til klipping står under tilvirkning. Luven klippes kort, noe som forsterker geometriens skarphet. Vevkantene er omslynget med farget ull, og i endene avslutter teppet ofte med en smal kilimstripe og knyttede frynser fra renningen.

Knutetetthet og kvalitet

Turkaman-tepper hører til de finere knyttede nomadeteppene. Knutetettheten ligger typisk fra ca. 100 000 til 250 000 knuter per kvadratmeter, ved særlig fine historiske Tekke- og Salor-stykker også høyere. Den høye tettheten er forutsetningen for den presise tegningen av de små gül-radene og skiller fine stykker fra grovere handelskvaliteter. Hvordan knutetettheten slår ut på kvalitet og pris, behandler en egen veileder.

Et godt stykke kjennes på jevne, skarpt tegnede güler, en mettet, ikke skrikende rød og en tett, kort klippet ull med silkeaktig glans. Oversikten under sorterer de viktigste stammetypene.

Type	Stamme / region	Typiske kjennetegn
Tekke-Turkaman	Tekke, historisk Turkmenistan	rund, kompakt gül, svært fin, klassisk målestokk
Salor-Turkaman	Salor, historisk	kantet, detaljrik gül, svært sjelden og verdifull
Ersari-Turkaman	Ersari, Nord-Afghanistan	større gül, kraftige farger, store formater
Yomut-Turkaman	Yomut, kaspisk omland	trinnvis gül, ofte ruteformet ordning
Hatschlu	turkmensk	dørteppe med korsdeling i stedet for gül-rader
Khal Mohammadi	Nord-Afghanistan	tette gül-rader, særlig dyp rødbrun

Hva er et Turkaman-teppe verdt?

Verdien på et Turkaman avhenger av alder, stamme, tilstand, størrelse, knutetetthet og farging. Antikke turkmenske stykker, særlig fint knyttede Tekke- og sjeldne Salor-tepper med naturfarging, regnes som ettertraktede samlerobjekter og oppnår de høyeste prisene. Moderne afghanske Turkaman i Ersari-tradisjon er rimeligere, robuste og hverdagstaktige, men når sjelden finheten og materialkvaliteten i de historiske originalene. Hvorfor ekte knytninger har sin pris, forklarer artikkelen hvorfor ekte tepper er dyre.

Siden Turkaman er en ettertraktet og mye etterknyttet type, lønner en grundig prøving seg. Til orientering hjelper verdifulle persiske tepper, gjenkjenning, verdioversikten samt kjøpsveiledningen.

Hvordan kjenner man igjen et ekte Turkaman-teppe?

Typiske tegn på et ekte turkmensk Turkaman er:

• Ull på ull: Renning, innslag og luv består av saueull, fine stykker viser silkeaktig glans.
• Rader med oktogonale güler: Jevnt ordnede medaljonger på dyprød bunn, forbundet med et fint linjegitter.
• Asymmetrisk knute: Det turkmenske Turkaman bruker overveiende den persiske, åpne knuten, lesbar på den tette, skarpt tegnede baksiden.
• Kort luv og skarp tegning: Den kort klippede ullen lar de geometriske gülene tre presist frem.
• Mettet krapprødt uten skrikende toner som dominerende grunnfarge.
• Forsterkede vevkanter og kilimavslutning i endene, frynser fra renningen.

Siden klassiske Turkaman-mønstre etterknyttes i mange ledd, bør gül-form, materiale, bakside og farging bedømmes i sammenheng. En trinnvis veiledning gir er teppet mitt ekte?, ved regional tilordning hjelper gjenkjenne herkomst.

Pleie

Takket være den tette, kort klippede ullen er Turkaman-tepper robuste og lette å pleie. Regelmessig støvsuging i luvretningen og av og til profesjonell rengjøring bevarer farge og glans. Flekker bør straks tas opp med rent vann, uten å gni, ettersom naturfargene ellers kan blø ut. Langvarig direkte sollys lar det karakteristiske rødet falme og må unngås. Utfyllende råd står i pleieoversikten og under rensing av ullteppe.

Ofte stilte spørsmål

Hvor kommer et Turkaman-teppe fra?

Turkmenernes stammeland ligger i Turkmenistan og de tilstøtende steppene i Sentral-Asia. Etter omveltningene på 1800- og 1900-tallet bosatte mange stammer seg, særlig Ersari, i det nordlige Afghanistan. Handelen fører derfor i dag under navnet Turkaman overveiende afghanske knytninger i turkmensk tradisjon.

Hva betyr gül-mønsteret hos et Turkaman?

Gülen er en for det meste oktogonal medaljong som er fordelt i rader over feltet. Hver turkmensk stamme bruker sin egen gül-form, slik at medaljongen fungerer som stammevåpen. Tekke-gülen er rund og kompakt, Salor-gülen kantet og detaljrik, Ersari-gülen større og kraftigere. Mer symbolikk forklarer symboloversikten.

Hvilken knute brukes i et Turkaman-teppe?

Det turkmenske Turkaman knyttes overveiende med den asymmetriske knuten, også kalt persisk eller åpen knute. Denne fine knutetypen muliggjør den høye tettheten som de småskala gül-radene krever. Mer om dette under knutetyper.

Hva skiller et Turkaman fra et Buchara?

Begge tilhører den turkmenske familien og deler gül-radene. Turkaman er den etniske samlebetegnelsen på knytningene fra turkmenske stammer, mens Buchara er et handelsnavn som går tilbake på markedsbyen i dagens Usbekistan. I praksis overlapper begrepene sterkt; tilordningen skjer over gül-formen til den enkelte stamme.

Er moderne afghanske Turkaman likeverdige med antikke stykker?

Moderne afghanske Turkaman i Ersari-tradisjon overtar de klassiske gül-mønstrene, er robuste og hverdagstaktige. I materialkvalitet og finhet når de likevel sjelden de antikke Tekke- og Salor-knytningene med naturfarging, som regnes som samlerstykker.

Egner Turkaman-tepper seg for sterkt trafikerte rom?

Ja. Den tette knytningen, den robuste ullen og den korte luven gjør Turkaman-tepper svært slitesterke. De egner seg godt for stuer og spisestuer med høy belastning og er takket være de mørke fargene lite smussfølsomme.

Hvordan pleier jeg et Turkaman-teppe riktig?

Regelmessig støvsuging i luvretningen og profesjonell rengjøring med få års mellomrom holder. Ta opp flekker straks med rent vann, uten å gni. Siden det dype rødet er følsomt for UV-lys, bør langvarig direkte sollys unngås.