Shirvan

Schirwan-tepper, i handelen også skrevet Shirvan, hører til de fineste geometriske knytearbeidene i Kaukasus. De stammer fra den historiske regionen Schirwan i Øst-Kaukasus, som i dag tilhører Aserbajdsjan. Karakteristiske er småskala, presist tegnede stjerne- og rutemønstre, en lysende fargepalett av indigoblått, rødt og elfenben samt en for kaukasiske forhold høy knutetetthet. De knyttes med den symmetriske tyrkiske knuten. Antikke Schirwan-tepper regnes i dag som ettertraktede samlerstykker.

Hva er et Schirwan-teppe?

Et Schirwan er et håndknyttet kaukasisk teppe fra den likelydende regionen i det østlige Aserbajdsjan. Det hører til den store familien av kaukasiske landsby- og nomadetepper, men utmerker seg ved en særlig fin, tett knytning og en småskala, disiplinert mønstring. Det knyttes med den symmetriske tyrkiske knuten, Gördes-knuten, som er fremherskende i hele Kaukasus.

I motsetning til de storflatede, arkaiske Kazak-teppene fra det sørlige Kaukasus er Schirwan finere og mer ornamentrik tegnet. Med de kurvelineære persiske teppene har det tross felles motivrøtter lite til felles: Schirwan forblir strengt geometrisk og flatt bygd. Det er entydig et kaukasisk teppe, ikke et persisk.

Herkomst

Den historiske regionen Schirwan strakte seg i Øst-Kaukasus mellom Store Kaukasus og Det kaspiske hav, i området til dagens Aserbajdsjan. Fra 1600-tallet til det tidlige 1900-tallet var den et av Kaukasus' viktigste knytesentre. Som hovedsted for produksjonen ble Shemakha (Şamaxı) regnet, men også tallrike omliggende landsbyer og bosetninger bidro til fremstillingen, og hver pleiet sine egne mønstervarianter.

Knytningen var her fast forankret i den landsbypregede og halvnomadiske livsverdenen. Det ble bearbeidet ull fra egne flokker, farget med lokale naturfargestoffer. Produksjonen av autentiske Schirwan-tepper gikk på 1920-tallet sterkt tilbake som følge av de politiske omveltningene i regionen, da tradisjonelle strukturer brøt opp. Godt bevarte stykker fra den klassiske tiden før 1920 er derfor i dag ettertraktede samlerobjekter. Regionen hører til den store familien av kaukasiske tepper, som også Kazak, Kuba, Gendje og Karabagh hører til.

Mønstre og farger

Schirwan-tepper viser et strengt geometrisk, småskala repertoar. Typiske er stjerner, ruter, taggede medaljonger og stiliserte dyrefigurer som fugler, hjorter og hunder, fordelt over hele feltet. Ofte fyller et gjennomgående allover-mønster av identisk gjentatte motiver feltet, av og til også en loddrett rad av graderte medaljonger. Kjent er dessuten Schirwan-bønnetepper med geometrisk mihrab-nisje samt stykker med det karakteristiske Booteh-motivet.

Fargepaletten er klar og lysende, men gjennom naturfargene aldri skrikende. Det dominerer dypt indigoblått og mettet rødt, supplert med elfenben, gult, brunt og grøntoner, som inndeler mønsteret. Bordene er som regel smale, men flere ganger anlagt og bærer geometriske bånd, krokornamenter eller den typiske vinranken med bladmotiver. Av de håndfargede garnene oppstår ofte en fin abrash, altså en lett, livfull svingning av fargetoner over flaten.

Materiale og knyteteknikk

Schirwan-tepper er tradisjonelt fullt ut arbeidet i klippeull: renning, innslag og luv består oftest av ull, sjeldnere finnes en bomullsrenning. Ullen kommer fra de robuste sauene i regionen og er fast og slitesterk. Denne ull-på-ull-konstruksjonen er typisk for kaukasiske tepper og gir Schirwan dets flate, smidige karakter. Hvilke fibre som bearbeides i orientteppene, behandler oversikten over materialer.

Schirwan knyttes med den symmetriske tyrkiske knuten, også kalt Gördes-knuten, slik den er vanlig i hele Kaukasus. Luven klippes kort til middels lang, slik at den fine, småskala tegningen trer skarpt frem. Hvordan de enkelte arbeidstrinnene fra spinning over farging til knytning forløper, beskriver artikkelen om tilvirkning. De naturlige fargestoffene gir teppene deres karakteristiske, lett matt virkende fargedybde.

Knutetetthet og kvalitet

Sammenlignet med andre kaukasiske tepper er Schirwan påfallende fint knyttet. Knutetettheten ligger typisk mellom 80 000 og 180 000 knuter per kvadratmeter og overgår dermed de grovere Kazak-teppene tydelig. Denne sammenlignet høye tettheten er forutsetningen for de småskala stjernene, rutene og dyrefigurene som utmerker Schirwan. Hvordan knutetettheten slår ut på kvalitet og pris, behandler den egne artikkelen i detalj.

Kvalitetstrekk ved et Schirwan er en jevn, tett knytning, en ren geometrisk tegning, lysende naturfarger og et flatt, smidig grep. Hos antikke stykker kommer en fin patina til, som utvikles over tiår. Alderen er et viktig ekthets- og verdimerke, ettersom de fleste autentiske Schirwan-teppene oppsto før 1920.

Trekk	Utforming i Schirwan
Knutetype	symmetrisk tyrkisk knute (Gördes)
Knutetetthet	ca. 80 000 til 180 000 knuter/m²
Materiale	ull på ull, sjelden bomullsrenning
Luvhøyde	kort til middels lang klippet
Typiske mønstre	radede stjerner, ruter, dyrefigurer, mihrab-nisjer
Fargekarakter	lysende indigo og rødt med elfenben, naturfarget
Format	overveiende små formater og gallerier

Hva er et Schirwan-teppe verdt?

Verdien på et Schirwan-teppe avhenger først og fremst av alder, tilstand, finhet og mønstringens sjeldenhet. Antikke, godt bevarte stykker fra den klassiske tiden før 1920 er ettertraktede samlerobjekter og oppnår tilsvarende høye priser, særlig sjeldne bønnetepper eller eksemplarer med rikt dyredekor. Storformede Schirwan over tre meters lengde er sjeldne og dermed særlig verdifulle, ettersom regionen overveiende frembragte mindre formater.

Moderne reproduksjoner fremstilles i dag oftest utenfor den opprinnelige regionen og når sjelden kvaliteten og autentisiteten til de historiske forbildene. For innordning av alder og ekthet lønner det seg å se på hvor gammelt er teppet mitt, verdioversikten samt den generelle kjøpsveiledningen.

Hvordan kjenner man igjen et ekte Schirwan-teppe?

Typiske tegn på et ekte Schirwan er:

• Håndknyttet bakside: Det småskala mønsteret står klart speilvendt frem, enkelte knuter er synlige.
• Symmetrisk tyrkisk knute: Schirwan er arbeidet med Gördes-knuten, typisk for Kaukasus.
• Ull på ull: Renning, innslag og luv består oftest av ull; en bomullsrenning er unntaket.
• Fin geometrisk tegning med radede stjerner, ruter og stiliserte dyrefigurer.
• Lysende naturfarger med fin abrash, altså livfulle fargesvingninger fra håndfargede garn.
• Alder og patina: De fleste autentiske stykkene stammer fra tiden før 1920 og viser en tilsvarende aldring.

Siden Schirwan-tepper ofte forveksles med naboliggende kaukasiske herkomster som Kuba, bør finhet, mønsterføring, materiale og alder bedømmes i sammenheng. En trinnvis veiledning gir er teppet mitt ekte?, til regional innordning hjelper artikkelen gjenkjenne herkomst.

Pleie

Siden de fleste Schirwan-teppene allerede har nådd en høy alder, må man være særlig forsiktig i pleien. Regelmessig, varsom støvsuging uten roterende børste og en profesjonell rengjøring ved behov bevarer luv og farger. Direkte sollys bør unngås for å hindre videre falming av de ømfintlige naturfargene. Flekker tas varsomt opp med rent vann, uten å gni; hos verdifulle antikke stykker hører enhver rengjøring hjemme i fagkyndige hender. Utfyllende råd står i pleieoversikten.

Ofte stilte spørsmål

Er Schirwan-tepper persiske eller kaukasiske?

Schirwan-tepper er kaukasiske. De stammer fra regionen Schirwan i Øst-Kaukasus, i dagens Aserbajdsjan, og knyttes med den symmetriske tyrkiske knuten. Med de fine, kurvelineære persiske teppene deler de bare enkelte motivrøtter, ikke byggemåte og karakter.

Hva er forskjellen på Schirwan og Shirvan?

Schirwan og Shirvan betegner samme teppe; det dreier seg bare om to skrivemåter av regionens navn. I tyskspråklig handel er Schirwan utbredt, i engelskspråklig rom Shirvan.

Hva skiller et Schirwan fra et Kazak-teppe?

Begge er kaukasiske ulltepper med geometrisk mønstring. Schirwan er finere knyttet, mer småskala tegnet og oftest av lite format. Kazak fra det sørlige Kaukasus er grovere, mer storflatet og mer arkaisk med store stjerner og kraftige kontraster.

Hvorfor forveksles Schirwan- og Kuba-tepper?

Begge stammer fra naboregioner i Øst-Kaukasus og deler mange motiver. Schirwan-tepper er likevel oftest finere knyttet og viser et større mangfold av dyremotiver, mens Kuba-tepper ofte er litt tykkere og annerledes vektet i tegningen.

Hvor gamle er ekte Schirwan-tepper?

De fleste autentiske Schirwan-teppene stammer fra den klassiske tiden mellom 1600-tallet og 1920, da produksjonen som følge av politiske omveltninger gikk sterkt tilbake. Alderen er derfor et viktig ekthetsmerke; en innordning gir artikkelen hvor gammelt er teppet mitt.

Hvilke størrelser er typiske for Schirwan-tepper?

Schirwan-tepper ble overveiende knyttet i mindre formater og som gallerier, eksempelvis mellom 100 × 150 cm og 150 × 250 cm. Storformede eksemplarer over tre meters lengde er sjeldne og tilsvarende verdifulle.

Hvordan pleier jeg et Schirwan-teppe riktig?

På grunn av den høye alderen til de fleste stykkene må man være forsiktig. Varsom støvsuging uten roterende børste og en profesjonell rengjøring ved behov holder. Direkte sol skal unngås, flekker tas varsomt opp med rent vann, og verdifulle antikke tepper hører utelukkende hjemme i fagkyndige hender.