Usak

Usak-tepper, i handelen også skrevet Oushak, hører til de eldste og mest historisk pregede knytearbeidene i Anatolia. De stammer fra byen Uşak i det vest-anatolske høylandet i Tyrkia og preget gjennom århundrer bildet av det tyrkiske teppet i Europa. Karakteristiske er romslige stjerne- og medaljongdessin, en myk, glansende ullav og en dempet fargepalett av terrakotta, sennepsgult og salvietoner. Historiske Usak-tepper fra 1400- til 1600-tallet hører i dag til de mest ettertraktede samlerstykkene overhodet og er dokumentert i europeiske renessansemalerier.

Hva er et Usak-teppe?

Et Usak er et håndknyttet tyrkisk teppe fra byen Uşak og omlandet i Vest-Anatolia. Det knyttes med den symmetriske tyrkiske knuten, Ghiordes-knuten, på en bomulls- eller ullrenning med ullav. Navnet står samtidig for en hel designtradisjon: Gjennom århundrer leverte Uşak storformatige tepper med sentrale stjerne- eller rundmedaljonger som fylte hele saler og nådde osmanske palasser, moskeer og europeiske adelshus.

I motsetning til de fine hoffmanufakturene i Hereke eller de sentral-anatolske Kayseri-teppene er Usak et grovere knyttet, dekorativt flateteppe. Styrken ligger ikke i høyeste knutetetthet, men i den romslige komposisjonen, den varme ullen og den rolige, dempede fargen.

Opprinnelse

Uşak ligger om lag 200 kilometer inn fra İzmir i det vest-anatolske høylandet, ved gamle handelsruter mellom Egeerhavskysten og sentrale Anatolia. Regionen hører til de eldste knytesentrene i Anatolia. Storhetstida opplevde den på 1400- til 1600-tallet, da Uşak steg fram som det ledende produksjonsstedet i Det osmanske riket for representative storteppe.

Fra denne epoken stammer flere teppegrupper som har faste navn i forskningen. De tidlige geometriske mønstrene med innfelte åttekanter kalles, etter maleren Hans Holbein den yngre, Holbein-tepper, fordi han gjenga dem i bildene sine. De noe senere stykkene med forskjøvet anordnede ruter og korsformer heter, etter maleren Lorenzo Lotto, Lotto-tepper. Berømte er dessuten de store stjerne-Usak med taggete stjernemedaljonger samt medaljong-Usak med en sentral, ofte oval rundmedaljong mot mørkerød eller dyp blå grunn. Disse historiske Usak-teppene nådde Europa via venetianske og genovesiske kjøpmenn og er der avbildet på tallrike renessansemalerier, og derfor navngir man i kunsthandelen hele mønstertyper etter malerne.

Uşak hører til den store familien av anatolske tepper og sto gjennom århundrer i direkte utveksling med hoffverkstedene i riket. Mens den keiserlige manufakturen i Hereke først oppsto i 1843, var Uşak da allerede et etablert senter med århundrelang tradisjon.

Mønstre og farger

Det prægende kjennetegnet ved et Usak-teppe er den storformatige medaljongkomposisjonen. I sentrum står som regel en taggete stjernemedaljong eller en oval rundmedaljong, omspilt av mindre geometriske biformer og stiliserte ranker. Ved siden av står de gjennomgående mønstrede feltene i Holbein- og Lotto-tradisjonen med sine rapportartet gjentatte åttekanter og rutegitre. Tegningen holder seg i hovedsak geometrisk og flatedreven, ikke fin-kurvlineær som ved persiske manufakturmønstre.

Fargepaletten hos historiske Usak-tepper er varm og fyldig, med kraftig teglrødt, dyp indigoblå og gullgult. Moderne Usak-produksjoner, som i dag i stor grad fremstilles som dekorative boligteppe, viser derimot ofte en bevisst dempet, lett utvasket palett av terrakotta, sennep, salviegrønn, grått og elfenben. Disse dempede tonene og den myke, silkeaktig skimrende luven gjør moderne Usak til et ettertraktet innredningsteppe. Bordene er som regel flerradet og tar opp geometriske bånd, palmetter eller stiliserte plantemotiver.

Materiale og teknikk

Luven hos et Usak er av saueull, tradisjonelt av den glansende, langstapelige ullen fra vest-anatolske sauer. Denne ullen tar godt opp farge og gir teppet sitt karakteristiske myke skimmer. Renning og innslag er som regel av bomull, hos eldre og nomadisk pregede stykker også av ull. Høyverdige eksemplarer kan ha silkeaksenter i luven som ekstra får enkelte mønsterpartier til å lyse opp. Hvilke fibre som bearbeides i orientteppe, behandler oversikten over materialer.

Usak knyttes med den symmetriske tyrkiske knuten, også kalt Ghiordes-knuten, som er karakteristisk for hele Anatolia. Luven skjæres middels langt slik at de storflateformede mønstrene trer klart fram og ullen beholder glansen. Hvordan de enkelte arbeidstrinnene fra spinning over knytning til klipping forløper, beskriver artikkelen om fremstilling. Vevkanter og frynser er en del av grunnkonstruksjonen og ikke satt på etterpå.

Knutetetthet og kvalitet

Usak-tepper hører til de mer grovt til middels fint knyttede anatolerne. Knutetettheten ligger typisk mellom 80 000 og 200 000 knuter per kvadratmeter. Dette området er bevisst valgt: De romslige stjerne- og medaljongmønstrene trenger ikke ekstrem finhet, og den noe grovere knytningen gir teppet dets robuste, hverdagsegnede karakter. Hvordan knutetettheten påvirker kvalitet og pris, behandler en egen artikkel i detalj.

Kvaliteten på et Usak måles derfor mindre på selve knutetallet enn på ullen, fargingen og tegningens renhet. Høyverdige stykker viser glansende, håndspunnet ull, et balansert fargebilde uten skrikende toner og jevnt gjennomtrukne border. Antikke Usak-tepper av naturfarger utvikler over tiår en fin patina og en karakteristisk abrash, altså lette fargesvingninger fra håndfargede garn.

Kjennetegn	Utforming hos Usak
Knutetype	symmetrisk tyrkisk knute (Ghiordes)
Knutetetthet	ca. 80 000 – 200 000 knuter/m²
Luvmateriale	saueull, av og til med silkeaksenter
Renning og innslag	som regel bomull, eldre også ull
Luvhøyde	middels langt klippet
Typiske mønstre	stjernemedaljong, rundmedaljong, Holbein- og Lotto-felter
Fargekarakter	dempede terrakotta-, sennep- og salvietoner, historisk fyldige

Hva er et Usak-teppe verdt?

Verdien av et Usak-teppe avhenger sterkt av alder og kategori. Antikke stykker fra 1500- og 1600-tallet er museale samlerobjekter og oppnår toppriser på internasjonale auksjoner; store stjerne- og medaljong-Usak fra denne epoken hører til de dyreste orientteppene overhodet. Slike stykker kommer bare sjelden i handelen og handles som regel via spesialiserte auksjonshus.

Moderne og halvantikke Usak-tepper beveger seg derimot i et mer tilgjengelig prissjikt og kjøpes framfor alt som dekorative boligteppe. Her bestemmer størrelse, ullkvalitet, farging og tilstand prisen. For den grunnleggende innordningen av materiale og bearbeiding lønner det seg å se på hvorfor ekte tepper er dyre, verdiseksjonen og den generelle kjøpsveiledningen.

Hvordan kjenne igjen et ekte Usak-teppe?

Typiske kjennetegn på et ekte, håndknyttet Usak:

• Håndknyttet bakside: Mønsteret er speilvendt klart synlig, enkeltknuter er synlige; ved maskinvare mangler denne strukturen.
• Symmetrisk tyrkisk knute: Usak er arbeidet med Ghiordes-knuten, typisk for hele Anatolia.
• Storformatig medaljong- eller feltkomposisjon: stjernemedaljong, rundmedaljong eller rapporterte Holbein- og Lotto-mønstre.
• Glansende saueull med myk, lett silkeaktig grep i stedet for stumpt syntetmateriale.
• Dempede, harmoniske farger, hos eldre stykker av naturfarger med fin abrash.
• Frynser som del av renningen, ikke sydd på etterpå.

Siden Uşak i dag også frembringer maskinelt fremstilte tepper i samme stil, bør bakside, knutetype, materiale og mønsterføring betraktes sammen. En trinnvis bruksanvisning gir Er teppet mitt ekte?, henvisninger til regional plassering finnes i artikkelen Kjenne igjen opprinnelse.

Pleie

Takket være den robuste ullaven og den middels knutetettheten er Usak et lettstelt bruksteppe. Regelmessig støvsuging i luvretning og av og til en profesjonell rensing bevarer glans og farger. Flekker tas straks opp med rent vann, uten å gni. Langvarig direkte sollys bleker særlig naturfargede toner og bør unngås. Ved antikke stykker er ekstra varsomhet på sin plass; de hører ved tvil hjemme i fagkyndige hender. Utfyllende henvisninger står i pleieoversikten.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på Usak og Oushak?

Usak og Oushak betegner samme teppet; det dreier seg bare om to skrivemåter av bynavnet Uşak. I tyskspråklig handel er Usak utbredt, i engelsktalende områder og ved designteppe som regel Oushak.

Er Usak-tepper tyrkiske eller persiske?

Usak-tepper er entydig tyrkiske. De stammer fra Vest-Anatolia og knyttes med den symmetriske tyrkiske knuten. Med de fine, kurvlineære persiske teppene deler de bare enkelte motiver, ikke knutetype og bygning.

Hva gjør historiske Usak-tepper så verdifulle?

Antikke Usak-tepper fra 1400- til 1600-tallet står ved begynnelsen av den europeiske orientteppehandelen og er avbildet på tallrike renessansemalerier, blant annet som Holbein- og Lotto-tepper. Sjeldenheten, alderen og deres kunsthistoriske betydning gjør godt bevarte stykker til høyt prisede samlerobjekter.

Hvori skiller et Usak seg fra et Hereke-teppe?

Usak er et grovere knyttet, storflateformet ullteppe fra Vest-Anatolia med geometriske medaljonger. Hereke er en fin hoffmanufakturvare av ren silke eller fineste ull med svært høy knutetetthet og kurvete hoffmønstre. Begge er tyrkiske, men skiller seg sterkt i finhet og karakter.

Hvilke farger er typiske for moderne Usak-tepper?

Moderne Usak-tepper viser som regel en dempet, lett utvasket palett av terrakotta, sennepsgul, salviegrønn, grått og elfenben. Denne rolige fargen og den myke ullglansen gjør dem til populære innredningsteppe.

Egner Usak-tepper seg til mye brukte rom?

Ja. Den robuste saueullen og den middels knutetettheten gjør håndknyttede Usak-tepper slitesterke og hverdagsegnede. De passer godt i bo- og spiseområder; bare antikke samlerstykker hører av konserveringsmessige grunner ikke til i mye trafikkerte soner.

Hvordan pleier jeg et Usak-teppe riktig?

Regelmessig støvsuging i luvretning og en profesjonell rensing med noen års mellomrom holder. Ta flekker straks opp med rent vann, ikke gni, og unngå langvarig direkte sollys. Antikke stykker bør utelukkende renses fagkyndig.