//
Grovt knyttede med lang luv og abstrakte motiver. Gabbehtepper er orientens moderne klassikere.
Foto: Morgenland Tepper
En Gabbeh er et tykt knyttet, høyfloret teppe fra det sørvestiranske Fars, tradisjonelt laget av Ghashghai og luri-stammene. Det persiske navnet gabbeh betyr rå eller naturbevart og beskriver nettopp estetikken: enkle, ofte abstrakte mønstre, kraftige naturfarger og en lang, myk luv. I motsetning til de finmaskede byteppene fra Isfahan eller Nain følger Gabbehen et redusert, nesten moderne formspråk.
Gabbeher oppsto av nomadenes praktiske behov for varme, robuste sove- og sitteteppe i teltene. Knytterskene arbeidet uten forelegg, satte enkelte dyr, trær eller felter spontant og lot mye åpen flate stå. Denne siden forklarer forskjellen mellom Gabbeh og den beslektede Loribaft, de viktigste variantene, den grove knyttingen, hva en Gabbeh koster og hva som er viktig ved kjøp.
Gabbeh og Loribaft stammer fra samme region og de samme stammene, men skiller seg i finhet og luv. Den klassiske Gabbehen er grovt knyttet, har en lang, tykk luv og storflate, abstrakte mønstre. Loribaft (bokstavelig vevd av lurene) er den finere slektningen: tettere knyttet, med kortere luv og klarere, småskala mønstre. Man kan forstå Loribaft som den raffinerte verkstedvarianten av Gabbeh.
I handelen brukes begrepet Gabbeh for den grove, tykkflorede typen, Loribaft for den finere utførelsen med høyere knutetetthet. Begge tilhører familien av nomadetepper og deler materiale, naturfarger og den frie mønsterføringen. Den som vil se begge begrepene direkte ved siden av hverandre, finner den finere linjen under Loribaft.
En Gabbeh er et håndknyttet persisk stammeteppe med tykk, høy luv, grov knytting og enkle, ofte abstrakte mønstre i kraftige naturfarger. Den lages av ren ull fra egne flokker og følger ikke et forelegg, men oppstår av knyttereskens formgivervilje. Dermed er hver ekte Gabbeh et fritt, uforvekselbart enkeltstykke.
Gabbeher kan ordnes etter knyttefinhet, stamme og formgivning. Følgende oversikt viser de viktigste variantene.
| Variant | Kjent for | Typiske kjennetegn |
|---|---|---|
| Klassisk Gabbeh | stammevare fra Ghashghai | lang luv, store fargefelt, enkelte dyremotiver |
| Loribaft | finere luri-vare | kortere luv, høyere tetthet, klarere mønstre |
| Fine Gabbeh | verkstedproduksjon | finere knytting, myke fargeoverganger |
| Lori-Gabbeh | luri-stammer | monokrome eller tofargede felt, rolige flater |
| Shiraz-Gabbeh | samlemarked Shiraz | livlige farger, rhombenett, dyrefigurer |
| Naturfarge-Gabbeh | ufarget ull | toner fra ullnaturfarger, beige til brunt |
Den klassiske Ghashghai-Gabbehen er den mest opprinnelige typen, Loribaft og Fine Gabbeh er de finere verkstedformene. Naturfarge-Gabbeher unngår helt fargestoffer og bruker de forskjellige naturtonene i ullen. Alle registrerte stiler finnes i stiloversikten.
Gabbeh er et ungt begrep for en gammel sak. Stammekvinner i det sørvestiranske Fars har gjennom generasjoner knyttet tykke, enkle ullteppe til eget bruk. Disse ble lenge ansett som lavverdig bruksvare og kom knapt i handelen. Først på 1980-tallet oppdaget handelsmenn og samlere den arkaiske skjønnheten i disse stykkene og innførte dem som en egen kategori på det vestlige markedet.
Tradisjonen bæres fremfor alt av de tyrkisk-talende Ghashghai og luri-stammene rundt Shiraz. Med den voksende etterspørselen oppsto i tillegg verkstedproduksjoner som under navn som Loribaft og Fine Gabbeh leverer finere kvaliteter uten å gi opp den karakteristiske estetikken. Mer om stammekulturen står under Nomadetepper og Knytteteknikkens opprinnelse.
En Gabbeh består nesten utelukkende av ull: luv, renning og veft stammer fra egne flokker. Ullen fra høylandet regnes som særlig fet og blank, noe som gir luven dens mykhet. Det farges tradisjonelt med planter og mineraler, krapp for rødt, indigo for blått, granateple-skall og reseda for gult, som artikkelen Gjenkjenne naturfarger behandler.
Det knyttes grovt, med rundt 40 000 til 160 000 knuter per kvadratmeter, tydelig mindre enn ved fine byteppe. Denne lave tettheten gjør at knyttersken kan arbeide fritt og spontant, og gir den høye, tette luven. Etter knyttingen skjæres teppet, vaskes og gjennomgår ofte en behandling som harmoniserer fargene. Forløpet forklares i området Produksjon, teknikken på siden Knytting, tetthetens betydning i essayet Knutetetthet forklart.
En ekte Gabbeh viser flere klare kjennetegn:
Den fullstendige veiledningen står under Gjenkjenne orientteppe og Er teppet mitt ekte?. Forskjellen i fargingen forklares i Naturfarger mot kjemifarger.
Hva en Gabbeh koster, avhenger av størrelse, ullkvalitet, knyttefinhet og renheten i naturfargene. Grove stamme-Gabbeher ligger i et rimelig segment, finere Loribaft-kvaliteter og store formater koster tydelig mer. Rene naturfarger og høykvalitets høylandsull driver prisen, fordi de bedrer patina og holdbarhet. Hvorfor håndarbeid har sin pris, forklares i Hvorfor ekte tepper er dyre.
Før kjøp lønner det seg å se på Kjøperådgivningen og den direkte sammenligningen Gabbeh mot Ziegler når det søkes et flateholdt, rolig teppe. Den som vakler mellom stiler, bruker stilsammenligningen. Sjekk etter jevn luvklipp og en kraftig, fettete blank ull.
Gabbeher er robuste og pleielette. Regelmessig støvsuging i luvretning med avslått børstevalse er tilstrekkelig i hverdagen. Den høye luven skjuler smuss, men smuler og sand bør likevel fjernes raskt, fordi de fester seg ved knutebunnen. Tørk opp flekker straks med rent vann, gni aldri. En profesjonell rens hvert tredje til femte år bevarer substansen, skarpe midler angriper naturfargene. De fullstendige rutinene står i Pleieoversikten.
En Gabbeh er et grovt knyttet, høyfloret persisk stammeteppe fra det sørvestiranske Fars, laget av Ghashghai og lurene. Den viser enkle, ofte abstrakte mønstre i kraftige naturfarger og består av ren ull. Hvert ekte stykke er et fritt enkeltstykke uten forelegg.
Begge stammer fra samme region og samme stammer. Gabbehen er grovt knyttet, har en lang, tykk luv og storflate abstrakte mønstre. Loribaft er den finere varianten: tettere knyttet, med kortere luv og klarere, småskala mønstre.
Prisen avhenger av størrelse, ullkvalitet, knyttefinhet og naturfarger. Grove stamme-Gabbeher er forholdsvis rimelige, finere Loribaft-kvaliteter og store formater koster tydelig mer. Rene naturfarger og høykvalitets høylandsull øker verdien.
Ekte Gabbeher har en høy, tykk luv, en grov knytting med godt synlige knuter på baksiden og frie, abstrakte mønstre. Kraftige naturfarger med naturlig fargeskift (abrash) og ren håndspunnet ull bekrefter ektheten.
Gabbehen stammer fra den sørvestiranske provinsen Fars og knyttes tradisjonelt av Ghashghai- og luri-stammene rundt Shiraz. Som egen handelskategori ble den først innført på det vestlige markedet på 1980-tallet, selv om knyttetradisjonen er mye eldre.
Gabbeher av ren ull med naturfarger regnes som allergikervennlige fordi ull avviser smuss og regulerer fuktighet. Viktig er regelmessig støvsuging slik at det ikke samles støv i den høye luven. Ved husstøvmiddallergi hjelper i tillegg av og til profesjonell rens.
Regelmessig støvsuging i luvretning med avslått børstevalse er tilstrekkelig. Tørk opp flekker straks med rent vann, ikke gni. En profesjonell rens hvert tredje til femte år bevarer substansen, skarpe rengjøringsmidler bør unngås fordi de angriper naturfargene.
