Gabbeh vs Ziegler

Et Gabbeh er et nomadeteppe fra det sørlige Iran, tradisjonelt knyttet av Qashqai- og Lori-kvinner uten mal. Det finnes ingen tegning, ingen forelegg, ingen industriell designavdeling. Knytteren sitter ved vevstolen og bestemmer underveis hva som kommer som det neste.

Resultatet er karakteristiske særtrekk. Felter med ujevn fargefordeling, små dyr eller trær som stammer fra lengselsmotivene i nomadeverdenen, skjeve borter, skulderspill mellom symmetri og asymmetri. Hver Gabbeh er et enkeltstykke.

Ullen er høyluvet fjellull av ren ny ull, ofte håndspunnet og naturfarget. Knutetettheten er lav, noe som gjør stilen mindre detaljrik, til gjengjeld haptisk varmere. Et Gabbeh i en stue virker som en gest, ikke som en møbeldel.

Gabbeh passer i boliger der teppet skal være et statement. Den som har en moderne minimalistisk stue med hvite vegger og vil sette en kraftfull aksent, er riktig med et Gabbeh. Også i hybler, kreative arbeidsrom eller barnerom (på grunn av den holdbare ullen og de morsomme motivene) fungerer stilen.

Ziegler passer derimot i klassisk eller skandinavisk innredede rom der teppet skal harmonere snarere enn dominere. Beige, lyseblå, lakserosa faller inn i en moderne innredning uten å påkalle oppmerksomhet. Den som søker persisk-teppe-karakter, men synes originalens kraftige farger er for intense, havner hos Ziegler.

For samlere er valget ofte entydig. Antikke Gabbeh er sjeldne og ettertraktede, nye Gabbeh har et samlermarked for stykker med særpreg. Antikke Ziegler fra 1800-tallet er svært verdifulle, nye Ziegler er snarere forbruksvare med dekorativ ambisjon.