Teppelagre i Speicherstadt: klima, lastevinsjer, logistikk

Speicherstadt-teglsteinsfasader ved Kehrwieder

#Klima gjennom materiale

Lagerhusene i Speicherstadt er bygd av rød teglstein på eikepåler. Det er ikke bare Hamburg-tradisjon, men bygningsfysikk. Teglstein tar opp fuktighet langsomt og avgir den langsomt. Eiketre råtner ikke under vann, men herder. Begge deler gir til sammen et lagerrom med overraskende konstant klima, uten at det noen gang var behov for klimateknikk.

For ulltepper er det ideelt. Ull tar opp inntil 30 prosent av sin egenvekt i fuktighet uten å føles våt. I et for tørt rom blir den sprø, i et for fuktig setter den muggflekker. Lagerhusene stiller seg inn på cirka 50 til 60 prosent relativ luftfuktighet og holder mellom 10 og 18 grader celsius etter årstid. Det er nøyaktig det vinduet der orientalske ulltepper holder seg stabile.

For silketepper er klimaet enda viktigere. Silke reagerer på tørr luft med sprøhet, på for fuktig luft med tap av glans. Lagerhusene er her en passiv beskyttelse, uten strømregning.

#Byggehøyde for stabler

Interiør i et historisk Hamburg-lagerhus, vidt lagerrom

Den som noen gang har transportert tepper, vet det: de rulles, ikke brettes. En brett etterlater etter uker en knekk som knapt kan arbeides ut igjen. Speicherstadts lagerhus har tak mellom 4 og 5 meter. Derved kan tepperuller stilles loddrett, med en støtte i midten, uten at de deformeres under egenvekten.

I lave lagre måtte man stable tepper flatt med polstring imellom. Det fungerer for 5 stykker, fra 50 stykker blir det problematisk. Lagerhusene var fra begynnelsen dimensjonert for store antall, fordi te- og tobakkssekker hadde lignende krav.

#Lastevinsjer i hver etasje

Hamburg-havnearbeidere ved lossing, rundt 1899

De svarte støpejernsutliggerne som stikker ut av lagerhusenes fasader, er ingen dekorasjon. Det er lastevinsjer. De ble montert mellom 1885 og 1910, først håndbetjente med trommel og snortrekk, senere med elmotor. En enkelt vinsj løfter 500 til 1 000 kilo, etter modell og etasje.

For tepper var det den eneste praktikable metoden. En rull av et tungt Bidjar eller Heriz veier mellom 30 og 80 kilogram. Tre mann bærer den opp en trapp til andre etasje, fem mann til fjerde. Med en lastevinsj går én mann til håndtaket, en annen fører rullen inn gjennom vinduet på måletasjen. To minutter per rull, ved engrosmengder ingen ekstra helg.

De fleste lastevinsjene er i dag tatt ut av drift, noen pleies som minnesmerker. I noen bygninger fungerer de fortsatt og brukes nettopp til dette formålet.

#Funksjonsadskillelse

Speicherstadt ved Sankt Annen, historisk foto rundt 1890

Et lagerhus hadde og har aldri bare én funksjon. I første etasje lå kontorlokalene med skrivebord, kartotekkasser og kasse. Her ble kontrakter inngått, fraktbrev utstedt, forsikringspoliser ført. Bak lå lasterampen og bakgårdsutgangen.

I andre etasje ble det ofte lagret de mest verdifulle eller hyppigste stykkene, som straks kunne vises fram. Her satt også sortererne, som skilte ankommende varer etter stilgruppe, størrelse og kvalitet.

Tredje og fjerde etasje var hovedlageret. Lange rekker av oppviklede tepper, med etiketter på den ene siden. På de øverste etasjene, femte og sjette, ble det reparert og vasket. Vann oppe i stedet for nede, fordi en eventuell vannskade da ville ha rammet mindre vare.

Denne lagdelingen kan fortsatt leses i de fleste lagerhus. Den som trer inn i et lagerhus som i dag brukes dels som showroom, dels som lager, ser grunnleggertidens logikk leve videre.

#Vann mellom husene

Kehrwiederfleet med prammer, Speicherstadt rundt 1900

Speicherstadt er ikke et gatekompleks, men et vannkompleks. Mellom hvert kvartal renner et fleet, altså en smal vannarm som svinger med tidevannet. På disse Fleete seilte det fram til 1960-årene prammer, små flate lastfartøyer uten egen framdrift.

Varer ble lastet fra det store havnebassenget om bord i prammen, dratt gjennom fleet fram til den enkelte lagerhusporten og heist opp via lastevinsjen. Prammen trengte ingen lastebil, lastebilen trengte ingen havnekran. Logistikken var etter Hamburg-forhold overraskende kompakt.

For tepper betydde det i praksis: en leveranse Smyrna-varer kunne losses kl. 9 om morgenen ved hovedkaien og ligge i tredje etasje i lagerhuset kl. 11, uten at bunten hadde sett gaten. I dag seiler ingen prammer lenger på Fleete, men arkitekturen minner om hvor effektiv denne logistikken var.

#Hva det betyr praktisk i dag

Et teppe som ligger i et lagerhus i Speicherstadt, har fortsatt nytte av bygningsfysikken fra 1800-tallet. Stabilt klima, høye tak for loddrett oppstilte ruller, tykke murer som brann- og tyverivern, og den rolige atmosfæren i en bygning som ikke konkurrerer med boligbruk.

For kjøpere er det sjelden direkte synlig, men kan merkes i materialet. Et teppe som har vært korrekt oppbevart lenge, lukter ikke kjeller, knekker ikke ved utrulling, og beholder fargeintensiteten sin, fordi verken direkte sollys eller varmluft når fram til det.

Det er ingen fordel som lar seg selge nøkternt i en produktbeskrivelse ved nettkjøp. Men det er en av grunnene til at Hamburg-lagring i bransjen den dag i dag har en klang.

Teppelagre i Speicherstadt

#Klima gjennom materiale

#Byggehøyde for stabler

#Lastevinsjer i hver etasje

#Funksjonsadskillelse

#Vann mellom husene

#Hva det betyr praktisk i dag

Les videre

Teppekunnskap fra Speicherstadt

Teppehandelens historie i Hamburg

Et teppes vei til Tyskland