Teppelagre i Speicherstadt
Et lager for orienttepper er ikke et møbellager med tepper i. Det er en egen bygningstype med egen logikk. Denne siden viser hvorfor Hamburgs lagerhus ble bygd nettopp for denne oppgaven, og hvilke av disse egenskapene som fortsatt gjør forskjellen.
#Hvordan holder lagerhusene klimaet stabilt?
Foto: Wikimedia Commons
Lagerhusene i Speicherstadt holder klimaet stabilt fordi de er bygd av rød teglstein på eikepåler. Det er ikke bare hamburgsk tradisjon, men bygningsfysikk. Teglstein tar opp fuktighet langsomt og avgir den langsomt. Eiketre råtner ikke under vann, men herder. Begge deler gir til sammen et lagerrom med overraskende konstant klima, uten at det noen gang var behov for klimaanlegg.
For ulltepper er det ideelt. Ull tar opp inntil 30 prosent av sin egenvekt i fuktighet uten å føles våt. I et for tørt rom blir den sprø, i et for fuktig får den muggflekker. Lagerhusene holder et jevnt kjølig, moderat fuktig klima som bare langsomt forskyver seg med årstidene. Det er nøyaktig i det klimaet at orientalske ulltepper holder seg stabile.
For silketepper er klimaet enda viktigere. Silke reagerer på tørr luft med sprøhet, på for fuktig luft med tap av glans. Lagerhusene er her en passiv beskyttelse, uten strømregning.
#Hvorfor har lagerhusene så høyt under taket?
Foto: Wikimedia Commons
Lagerhusene i Speicherstadt har mellom 4 og 5 meter under taket, slik at tepperuller kan stå oppreist med en støtte i midten uten å deformeres under egenvekten. Tepper rulles nemlig, de brettes ikke: en brett etterlater etter noen uker en knekk som knapt lar seg arbeide ut igjen.
I lave lagre måtte man stable tepper flatt med polstring imellom. Det fungerer for 5 stykker, fra 50 stykker blir det problematisk. Lagerhusene var fra begynnelsen dimensjonert for store antall, fordi te- og tobakkssekker stilte lignende krav.
#Hva brukes lastevinsjene til?
Foto: Wikimedia Commons
De svarte svingarmene av støpejern som stikker ut fra lagerhusenes fasader, er lastevinsjer som heiser varer opp i etasjene, ikke dekorasjon. De ble montert mellom 1885 og 1910, først håndbetjente med trommel og tau, senere med elektromotor. En enkelt vinsj løfter 500 til 1 000 kilo, etter modell og etasje.
For tepper var det den eneste praktikable metoden. En rull av et tungt Bidjar eller Heriz veier mellom 30 og 80 kilogram. Gjennom de smale trappeoppgangene lar slike ruller seg knapt flytte. Med en lastevinsj går én mann til håndtaket, en annen fører rullen inn gjennom vinduet i riktig etasje. To minutter per rull, ved engrosmengder ingen ekstra helg.
De fleste lastevinsjene er i dag tatt ut av drift, noen vedlikeholdes som kulturminner. I noen bygninger fungerer de fortsatt og brukes nettopp til dette formålet.
#Hvorfor er funksjonene i lagerhusene fordelt på etasjer?
Foto: Wikimedia Commons
Et lagerhus hadde og har aldri bare én funksjon, så hver etasje fikk sin egen. I første etasje, på gateplan, lå kontorene med skrivebord, kartotekskap og kasse. Her ble kontrakter inngått, fraktbrev utstedt og forsikringspoliser forvaltet. Bak lå lasterampen og utgangen til bakgården.
I andre etasje lå ofte de mest verdifulle eller vanligste stykkene, som måtte kunne vises fram straks. Her satt også sortererne, som delte inn innkommende varer etter stilgruppe, størrelse og kvalitet.
Tredje og fjerde etasje var hovedlageret: lange rekker av rullede tepper, med etiketter på den ene siden. I de øverste etasjene, femte og sjette, ble teppene reparert og vasket.
Denne lagdelingen kan fortsatt leses i de fleste lagerhusene. Den som går inn i et lagerhus som i dag brukes dels som showroom, dels som lager, ser logikken fra slutten av 1800-tallet leve videre.
#Hvilken rolle spilte kanalene i Speicherstadt?
Foto: Wikimedia Commons
Kanalene var Speicherstadts transportårer, for anlegget er bygd rundt vann, ikke gater. Mellom hvert kvartal går en kanal, i Hamburg kalt fleet: en smal vannarm som stiger og synker med tidevannet. På kanalene gikk det fram til 1960-årene lektere, små flate lastefartøy uten egen framdrift.
Varene ble lastet fra det store havnebassenget over i lekteren, slept gjennom kanalen fram til porten på det enkelte lagerhuset og heist opp med lastevinsjen. Lekteren trengte ingen lastebil, lastebilen trengte ingen havnekran. Logistikken var overraskende kompakt etter Hamburg-forhold.
For tepper betydde det i praksis at en leveranse Smyrna-varer kunne losses kl. 9 om morgenen ved hovedkaien og ligge i fjerde etasje i lagerhuset kl. 11, uten at bunten hadde sett gaten. I dag går det ingen lektere på kanalene lenger, men arkitekturen minner om hvor effektiv denne logistikken var.
#Hva betyr lagerhusene for teppelagring i dag?
Et teppe som ligger i et lagerhus i Speicherstadt, har fortsatt nytte av bygningsfysikken fra 1800-tallet. Stabilt klima, høye tak for loddrett oppstilte ruller, tykke murer som brann- og tyverivern, og den rolige atmosfæren i en bygning som ikke konkurrerer med boligbruk.
For kjøpere er det sjelden direkte synlig, men kan merkes i materialet. Et teppe som har vært korrekt oppbevart lenge, lukter ikke kjeller, knekker ikke ved utrulling, og beholder fargeintensiteten sin, fordi verken direkte sollys eller varmluft når fram til det.
Det er ingen fordel som lar seg selge nøkternt i en produktbeskrivelse ved nettkjøp. Men det er en av grunnene til at lagring i Hamburg fortsatt har et godt navn i bransjen.
Les videre
Teppekunnskap fra Speicherstadt
Hamburg var i over et hundreår porten for orienttepper til Sentral-Europa. Historier fra de røde teglsteinslagrene.
LesTeppehandelens historie i Hamburg
Hvordan te- og krydderlagre ble orientteppelagre, og hvorfor Speicherstadt fortsatt preger det som ligger i tyske stuer.
LesEt teppes vei til Tyskland
Seks stasjoner, tre land, seks til tjuefire måneder. Et persisk teppes typiske reise til et utstillingslokale i Hamburg.
Les