Beskyttelsessymboler
Mange motiver i orientteppet har ikke bare dekorativ, men også apotropeisk funksjon. De skal beskytte mot det onde øyet, ulykke, sykdom eller ånder. Denne siden viser de viktigste beskyttelsessymbolene og deres kulturelle røtter.
#Fatimas hånd og øyet
Fatimas hånd (arabisk خمسة, chamsa, fem) er et av de eldste apotropeiske symbolene i det islamske og førislamske middelhavsområdet. Den viser en åpen hånd med fem fingre, ofte med et stilisert øye i håndflaten. De fem fingrene står i islamsk tradisjon for de fem søylene, øyet beskytter mot det onde øyet.
I teppet framstilles hånden sjelden realistisk, men som geometrisk antydning. En karakteristisk form er et kvadrat med fire sidegreiner, som gir håndflaten og fire fingre. Den femte fingeren eller øyet blir knyttet inn som en sentral prikk.
Øyet selv, ofte kalt nazar (نظر), er et selvstendig beskyttelsessymbol. Det opptrer som et lite konsentrisk mønster i borden eller i midtfeltet, blått på hvit bunn med svart pupill. Denne fargeleggingen er ikke tilfeldig, men svarer til de tradisjonelle glassperle-nazar som i dag er utbredt i hele Tyrkia og Iran.
#Skorpion og edderkopp
Skorpion og edderkopp virker ved første øyekast som ubehagelige symboler. I apotropeisk tankegang er de imidlertid virksomme nettopp derfor, fordi de banner det onde de representerer. Den som har en skorpion på teppet, beskytter seg mot virkelige skorpioner og mot det onde de legemliggjør.
Skorpionen opptrer stilisert, ofte som et geometrisk stokkmotiv med to sidekløer og krummet hale. I nomadiske stykker fra Iran og Tyrkia er den et hyppig symbol, ofte i bordene.
Edderkoppen er sjeldnere, men opptrer i stykker fra Kaukasus og Aserbajdsjan. Den framstilles oftest som en åttetakket stjerne som antyder de åtte beina. Edderkoppen var i gammelpersisk og bysantinsk tradisjon knyttet til skjebne og skapelse, nettet hennes ble ansett som et speil av verden.
#Drager og mytiske dyr
Dragen er i orientteppet ikke det vestlige skrekkvesenet, men ofte en skytsånd med forbindelse til jorden, vannet og den kosmiske kampen. Tidlige kaukasiske drageteppe fra 1600-tallet er i dag samlerobjekter, med oppnådde auksjonspriser langt opp i sekssifrede beløp.
Dragen framstilles sjelden naturalistisk. I det klassiske drageteppet opptrer den som et kantet vesen med klar profil-silhuett, ofte i kamp med føniksen. Denne drage-føniks-komposisjonen stammer fra kinesisk tradisjon og vandret via Sentral-Asia til knyttelandene.
Ved siden av dragen opptrer ytterligere mytiske dyr som beskyttelse. Føniksen står for gjenfødsel, løven for kongelig beskyttelse, påfuglen for udødelighet. I persisk sufi-tradisjon er også fuglen Simurgh et hyppig motiv, som forener mystisk erkjennelse og beskyttelse.
#Tall- og skriftsymbolikk
Bestemte tall har i islamsk og førislamsk tradisjon apotropeisk virkning. Femtallet (chamsa, fem søyler, fem fingre) og syvtallet (syv himler, syv jorder) er de viktigste.
I teppet opptrer disse tallene ikke direkte, men som geometrisk anordning. Femtakkede stjerner, femleddede sentralfigurer, border med fem eller syv gjentakelser er hyppige anvendelser.
Kalligrafiske beskyttelsesformler er sjeldnere, fordi de er vanskelige å integrere i den rent figurative knytteprosessen. Der de dukker opp, for eksempel i noen kaukasiske stammestykker eller i fine Hereke-silker, dreier det seg oftest om korte koranvers eller den islamske bismillah-formelen (i Guds navn), knyttet inn i en liten kartusje.
For den moderne kjøperen er disse beskyttelsessymbolene sjelden direkte kjøpsgrunn, men de bærer dybden i stykket med. Et teppe med skorpioner, Fatimas hånd eller drager har kulturelle lag som et rent dekorativt stykke ikke har.