Teppe eller ikke teppe

Den største effekten av et teppe i et moderne boligrom er akustisk. En stue med eikeparkett, sittegruppe, sofabord og ellers lite tekstil høres hardt ut. Stemmer reflekteres, skritt er høylytte, fjernsynet drønner. Et 200 × 300 cm ullteppe endrer romlyden hørbart.

Effekten er målbar. Akustiske studier viser at et høyluvteppe senker etterklangstiden med 30 til 50 prosent. Ved et kortluv-ullteppe er det fortsatt 15 til 25 prosent. I rom med høyt tak eller åpen kjøkkenløsning er det en tydelig komfortgevinst.

I rom med allerede mye tekstil (gardiner, polstrede møbler, bokhyller med bøker) er den akustiske effekten mindre. Her er teppet primært en optisk beslutning.

For det første: ved allergier som ikke utløses av ull, men av husstøvmidd eller dyrehår. Her kan et vaskbart gulv faktisk være helsemessig bedre, forutsatt at det vaskes daglig.

For det andre: ved svært lyse eller mønstrede gulv som skal vises. Et marmorgulv eller et fiskebensparkett av røykt eik er selv et designelement. Et teppe over konkurrerer med det.

For det tredje: i rom med høy gulvfukt eller tilsmussing. Entréer med fottøy, bad, vaskerom, vinterhager. Her ville teppet konstant være fuktig eller skittent, uten å kunne spille ut fordelene innen akustikk eller varme fornuftig.

For det fjerde: i leieforhold med kort binding der arbeidet med utvalg, anskaffelse og pleie undergraver investeringen. Her er en rimelig overgangsløsning mer fornuftig enn et høyverdig teppe.