Gjenkjenne signaturer
En innknyttet signatur kan doble verdien av et teppe. Den kan også være en forfalskning. Denne siden viser hvor signaturer sitter, i hvilken skrift de vanligvis står, hva de avslører, og hvordan du skiller ekte fra forfalskede.
#Hvor signaturer sitter
Den hyppigste posisjonen er en liten rektangulær kartusj ved en av de øvre eller nedre bordkantene, ofte 5 til 15 centimeter over luvstart eller luvslutt. Kartusjen er oftest 8 til 20 centimeter bred og 3 til 8 centimeter høy.
Enkelte manufakturer plasserer signaturen ved høyre eller venstre bordkant, i en lignende liten kartusj. Andre setter den midt i hovedfeltet, ofte i et område som er holdt fritt nettopp til dette.
Skriften sitter innknyttet i luven, altså som en del av knutearbeidet, ikke påsydd eller påtrykt. Det er den enkleste ekthetstesten: trykk luven fra hverandre ved signaturen. Skriften skal bestå av selve knutene, i en kontrastfarget ull. Hvis signaturen er malt eller påsydd, er den festet i etterkant og dermed mistenkelig.
#Hvilken skrift brukes
Persiske manufakturer knytter signaturene sine oftest i Nastaliq eller Naskh, begge klassiske arabisk-persiske kalligrafiske skrifter. Nastaliq er mer svingende og vanskeligere å lese, Naskh klarere og mer blokkaktig. Begge skrifter er ikke lesbare uten hjelp for ikke-persisktalende.
Tyrkiske manufakturer knytter siden skriftreformen i 1928 med latinsk alfabet, med de tyrkiske spesialtegnene (ö, ü, ç, ş, ğ). Hereke-stykker fra denne tiden bærer ofte den latinske merkingen.
Eldre tyrkiske stykker fra osmansk tid viser arabisk-osmansk skrift som ligner den persiske.
Kaukasiske, turkmenske og nordafrikanske stykker har som regel ingen signatur. Forekommer det signatur, er det oftest en stammesignatur i en stammespesifikk symbolikk, ikke en alfabetisk skrift.
#Hva signaturer avslører
En fullstendig manufakturkartusj inneholder typisk tre til fem opplysninger.
Familie- eller manufakturnavn. Habibian, Seyrafian, Davari, Salahi, Memarian. Hver manufaktur har en karakteristisk skrivemåte.
Produksjonssted. Nain, Isfahan, Qum, Tabriz, av og til med bydelsbetegnelse.
Produksjonsår. I iransk solårsregning. 1402 = 2023 i vår kalender. Omregning: solår pluss 621 eller 622 (avhengig av dagen i det persiske året).
Verksnummer. Et løpende nummer fra manufakturen, av og til talt på tvers av flere år.
Kalligraf eller designer. Ved topstykker nevnes av og til designeren bak mønsterforelegget, atskilt fra knytteren.
Ikke alle signaturer inneholder alle felt. En kort signatur med bare familienavn og sted er vanlig.
#Ekte og forfalskede signaturer
Manufaktursignaturer forfalskes, fordi de øker verdien betydelig. Tre kontrolltrinn skiller ekte fra forfalsket.
Knutekonsistens. Knutene i signaturen skal være identiske med de omkringliggende bordknutene. Ser signaturknutene annerledes ut (annerledes farget garn, annen knuteretning, annen størrelse), er signaturen satt inn i etterkant.
Forløp innenfor bordrammen. En ekte signaturkartusj er en del av bordkomposisjonen. Den sitter på en harmonisk plass som er avstemt med bordens rytme. En forfalsket signatur forstyrrer ofte rytmen.
Konsistens med manufakturstilen. Hvis et teppe viser stiltrekk fra en Hamadan, men bærer en Habibian-signatur, stemmer noe ikke. Habibian produserer bare Nain. Signaturen må passe til knytteknikken, ullkvaliteten og formspråket.
Ved tvil: send et foto av signaturen til en spesialist eller et auksjonshus. Et erfarent øye gjenkjenner en forfalsket signatur på få minutter.